NRK Meny
Normal

Verdens mest berømte kjeller graves fram

TINN (NRK): Under jord, betong og armeringsjern ligger restene av den gamle tungtvannskjelleren. Den skal nå fram i lyset.

Utgraving av tungtvannskjeller på Vemork

TUNGTVANNSKJELLEREN: Den ble sprengt under sabotasjeaksjonen i 1943 og jevnet med jorda i 1977.

Foto: Line Grindkåsa / Telemark Fylkeskommune

Runar Lia, daglig leder Norsk Industriarbeidermuseum

Daglig leder Runar Lia ved Norsk Industriarbeidermuseum synes det er spennende å grave fram en kjeller som har ligget under jorda i snart 40 år.

Foto: Jannicke Møller Andersen / NRK

– Nå står vi altså åtte meter over kjellergulvet på tungtvannskjelleren der sabotasjen skjedde.

Det forteller Runar Lia som er daglig leder ved Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork.

– Det er ganske spektakulært!

Foreslått av tungtvannssabotør

Forslaget om å restaurere den historiske kjelleren kom fra tungtvannssabotør Joachim Rønneberg før det ble brakt videre av den lokale entusiasten Bjørn Iversen.

– Grav opp denne historiske kjelleren, så kan vi få en turistattraksjon ut av det.

Bjørn Iversen

Bjørn Iversen tror forslaget om å grave opp kjelleren hadde blitt fnyst av for bare ti år siden.

Foto: Jannicke Møller Andersen / NRK

Iversen mener det lenge har vært underkommunisert at sabotasjeaksjonen faktisk skjedde i et bygg oppe på Vemork som ikke lenger er der.

Han mener kjelleren vil bli et fyrtårn i industri- og krigshistorieformidlingen.

– TV-serien« Kampen om tungtvannet» var anledningen til at en igjen kunne komme med et sånt forslag. Hadde jeg foreslått dette for ti år siden, hadde jeg sikkert blitt lagt inn.

Målet for tungtvannsaksjonen

Eksteriør av Vemork Kraftverk.

Vemork Kraftverk – hvor det ble produsert tungtvann og slik det så ut fram til rivingen i 1977.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

For det var her den store og berømte tungtvannsaksjonen fant sted 28. februar i 1943. Kjellerrommet var selve målet for aksjonen, for der produserte Hydro tungtvann for tyskerne.

Den vellykkede aksjonen førte til at produksjonsanlegget ble sprengt.

Fabrikken ble bygd opp igjen, og det var produksjon fram til 1971.

Kampen om tungtvannet - avbitertanga

Fra tv-serien 'Kampen om tungtvannet'

Foto: Kampen om tungtvannet

Da var fabrikken gammel og umoderne, og i 1977 bestemte Hydro å rive den gigantiske bygningen på over 20 000 kvadratmeter over ni etasjer.

Under sprengninga kollapset trolig de øverste etasjene over kjelleren.

Fant betongvegger

Nå samarbeider Telemark fylkeskommunen med Tinn kommune for å få gravd fram kjelleren, som også er en del av verdensarven på Rjukan.

Line Grindkåsa, prosjektleder Telemark fylkeskommune

Line Grindkåsa er prosjektleder for Telemark fylkeskommune og er svært optimistisk etter prøvegravingene.

Foto: Jannicke Møller Andersen / NRK

Prøveutgravingene startet i går, og de første prøvene har gjort arkeologene optimistiske, sier prosjektleder Line Grindkåsa i Telemark fylkeskommune.

– Vi så inngangen inn og bevarte betongvegger. Det er et stort potensial for at det som ikke ble sprengt ligger der fremdeles.

Under gravinga er det funnet sprengte bygningselementer fra hydrogenfabrikken - alt fra flere tonn tunge betongelementer med armeringsjern til rester av vindusrammer, dører og kabler.

Riksantikvaren har bevilget 700 000 kroner til den første utgravinga, og torsdag kveld vedtok kommunestyret i Tinn å bevilge det samme.

Det skal graves åtte meter ned i bakken, og målet er å åpne et museum i 2016 eller 2017.

– Da vil publikum kunne komme inn i restene av tungtvannskjelleren der hvor sabotørene plasserte sprengladningen i 1943 og sprengte produksjonsutstyret for tungtvann, sier Line Grindkåsa.

Utgravinger tungtvannskjeller Vemork

Flere bygningselementer fra hydrogenfabrikken er allerede kommet opp i dagen.

Foto: Jannicke Møller Andersen / NRK