NRK Meny
Normal

Nederlendere lager «Smaken fra Drangedal»

Samvirke skal gi økologiske produkter til kresne ganer.

Piet Vijverberg

Piet Vijverberg satser på økologiske grønnsaker halve året. På vinteren jobber bonden for dem som dyrker alpininteressene sine.

Foto: Britt Boyesen / NRK

Lokale matprodusenter og nyinnflyttede nederlendere skal utvikle «Smaken fra Drangedal».

Lammert Altena

EØS-prosjektleder Lammert Altena er begeistret for det nye samvirket i Drangedal.

Foto: Britt Boyesen / NRK

De går sammen om et nytt samvirke i Telemarks-kommunen.

– «Smaken fra Drangedal» skal bli et begrep blant folk som vil ha økologisk kjøtt, grønnsaker, egg og ost, håper EØS-prosjektleder Lammert Altena.

Han har akkurat vært i Nederland for å finne flere som kan bidra med kunnskap og andre egenskaper. Og han har funnet noen allerede. Piet Vijverberg kom til Drangedal i april i fjor.

Les mer på Forbrukerrådets sider om økologisk mat.

Kort sesong

– Her hadde de jorda jeg trengte for å starte økologisk dyrking, smiler 46-åringen.

På Holte gård fikk han så grønnsakene sine på Debio-godkjent jord i juni. I august kunne han høste de første økologiske grønnsakene. Han har også fått med seg mye av det norske språket på kort tid.

– Jeg gikk på kurs før jeg kom hit, men teori og praksis er litt forskjellig. Nå går det greit med språket.

Piet Vijverberg forteller om det første året, eller prøveåret som han kaller det.

– Jeg hadde 26 forskjellige slags grønnsaker. Alt ble ikke like vellykka. Sesongen her er altfor kort til blomkål og andre kålslag. De blir så små!

Til våren skal han satse på sukkererter, grønnkål, brønner, salat og noen andre grønnsaker.

Egne kjølebiler

Samvirkeprosjektet «Smaken fra Drangedal» handler om gode produkter og et godt distribusjonsnett. Uten det siste hjelper det de dyrker, slakter eller yster smaker aldri så godt. «Smaken fra Drangedal» må nå et stort marked.

Lammert Altena peker på driverne av Holte gård som leverer ender, gjess og andre produkter til flere butikker og restauranter allerede.

– De har et stort kundenettverk i Norge. De har sin egen distribusjon og sine egne kjølebiler. Dette kan også andre produsenter nyte godt av, sier Altena.

Løyte gård sørger for fiskeprodukter og spekemat, et ysteri skal starte opp til høsten, og Piet Vijverbergs énmannsbedrift Damfjell grønnsaker skal sørge for ferske varer fra tidlig på høsten.

I løpet av 2011 får kommunen sannsynligvis en viltslakter og en butikkslakter fra Nederland. En annen nederlandsk familie har planer om å dyrke sopp.

– Vi er åpne for alle med ideer om andre produkter som passer inn i prosjektet vårt.

Hjelpe hverandre

Samvirket skal også kunne gi jobb hele året for den som driver med sesongprodukter. Noen opplever travle perioder bare deler av året. Da kan de jobbe for hverandre. Eller kanskje flere må skaffe seg jobb på alpinsenteret slik 46-åringen med 20 års erfaring som grønnsakdyrker må gjøre. Nå ser han fram til våren.

– Nå låner jeg jord, men jeg kommer helt sikkert til å kjøpe et hus med jord nok til at jeg dyrke grønnsakene mine i framtida.

Og skulle du lure på hvor navnet Damfjell kommer fra, så er det såre enkelt.

– Vijver betyr dam på og berg betyr selvfølgelig fjell, smiler den nyinnflyttede grønnsakbonden.