NRK Meny
Normal

Fasaden forfaller på Ulefos Hovedgaard

Etter 200 år har forfallet på Ulefoss hovedgård satt inn når det gjelder fasaden. Sprekker i muren gjør at vann trenger inn. Direktøren på Telemark Museum må skaffe inntil fire millioner for å rette opp skadene.

Ulefoss Hovedgård

Ulefoss hovedgård tar seg godt ut, men bare på avstand. På nært hold ser man godt forfallet.

Foto: Kristin Berge / Telemark Museum

Ulefoss hovedgård er selve hovedverket innen empiriske bygg i Norge. Det ble bygd i 1807 av Aal-familien, den gang som sommerbolig. Nå begynner behovet for en omfattende restaurering av fasaden å komme til syne.

skade Ulefoss hovedgård

Etter 200 år er det ikke unaturlig at det oppstår skader. Her fra fasaden mot syd.

Foto: Christine Hermansen / Telemark Museum

– Etter en befaring i april viser det seg at det er skader på øst- og sydfasaden. Det er setningskader, murpuss faller av og det er vann i konstruksjonen, forteller Jorunn Sem Fure.

Fylkeskommunen bidrar

Hun er direktør på Telemark museum som har forvaltningsansvaret for Ulefoss hovedgård. Sem Fure vet at det får konsekvenser dersom ikke noe gjøres.

– Det er blant annet treverk i fasaden og når fuktighet trenger inn, blir det dyrere og dyrere jo lenger vi venter.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Rapport Ulefoss Hovedgård

Rapporten viser at det er behov for omfattende reparasjon av fasaden mot syd og øst. Kostnaden kan komme opp i 4 millioner.

Foto: Roald Marker / NRK

Med rapporten i hånd er det viktigste nå å sette opp en plan for hva som må gjøres i hvilken rekkefølge og hva kostnaden blir. Telemark fylkeskommune har allerede reagert og bevilget 200 000, selv om behovet er mye større.

– Selv om summen er lav er den likevel viktig. Det betyr at myndighetene i Telemark ser behovet. Hadde de sagt nei, ville det bety at innsamling av penger fra andre ville være mye vanskeligere.

Behovet er kanskje på fire millioner kroner. Med anerkjennelsen fra fylkeskommunen og en plan for hele anlegget, vil museet ta kontakt med forskjellige institusjoner. Blant annet UNI-stiftelsen og private sparebankstiftelser. I tillegg kan museet bidra med egen arbeidskraft i forhold til planarbeidet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Jorunn Sem Fure

– Vi er glad for at Telemark fylkeskommune har gitt 200 000. Det betyr at fagfolkene der anerkjenner behovet for oppussing. Da blir det lettere å gå til andre finansinstitusjoner for å få midler, sier Jorunn Sem Fure.

Foto: Roald Marker / NRK

Bygg med stor verdi

Ulefoss hovedgård vekker oppmerksomhet der den ligger på en høyde, synlig fra store deler av Ulefoss. I rapporten som nå foreligger, slås det fast at bygget har stor antikvarisk verdi. Museumsdirektøren gjør seg noen tanker om at de må på tiggerferd for å finansiere alminnelig vedlikehold.

– Vi er kanskje ikke gode nok på å ta vare på de virkelige klenodiene vi har I Norge. Samtidig har Ulefoss hovedgård vært i privat eie lenge, slik at det offentlige ikke er riktig klar over verdien som ligger der.

(artikkelen fortsetter under bildet

Ulefoss hovedgård

Ulefoss hovedgård tar seg godt ut fra baksiden også. I forgrunnen en byste av Nils Aal. Han bygde gården i 1807.

Foto: Tom Andersen / NRK

Hun legger likevel ikke skjul på at hun skotter til Eidsvollsbygningen og hva som er lagt ned av penger og arbeid der.

– Så vidt jeg vet er det brukt 100 millioner på å restaurere den, men det er kanskje lettere å bli oppdaget, jo nærmere du ligger hovedstaden, sier hun med en liten latter.

Midlertidige tiltak

I rapporten heter det at restaureringen av fasaden bør skje over to sommersesonger for at bygget skal få luftet seg og ny mørtel herdes riktig. I tillegg kommer altså den tiden som går med til å skaffe penger. Trekker det ut i tid, kan det bety at man må sette inn midlertidige tiltak for å unngå ytterligere skader.

– Ja, vi kan gjøre det i form av å dekke til deler av fasaden. Går det for lang tid vil særlig treverket i fasaden sige og det vil oppstå nye setningsskader, avslutter Jorunn Sem Fure.