En av dem som havnet i «svarteboka» tidlig på 1900-tallet var Gustav Johansen. Han ledet streiken i juni 1908, der 2100 menn la ned arbeidet.
– Johansen var streikeleder for minstelønnsstreiken i 1908. Der fikk han igjennom kravet, som var fem kroner dagen i minstelønn i akkord, forteller historiker Tom Nilsen.
Svarteboka hos Norsk Hydro er en del av Telemarksarkivet.
Foto: Thomas Nikolai Blekeli / NRKArbeidsgiverforeningen nektet å godkjenne kravet. Det endte med at Sam Eyde måtte melde Norsk Hydro ut av arbeidsgiverforeningen og godkjenne alle krav. Etter 14 ukers streik kom arbeiderne tilbake på jobb. Det var etter dette at Johansen havnet i Hydros svartebok.
– Der står det at han er oppvigler og streikeleder og var aldri mer å se på Hydros anlegg, sier Nilsen.
Viktig industrihistorie
Historiker Tom Nilsen på Rjukan.
Foto: Thomas Nikolai Blekeli / NRKSammen med Helge Songe, har Nilsen skrevet ned historien om de streikende arbeiderne, som jobbet ved Tinnosbanen og ved Rjukanselskapets anlegg ved Møsvatn, Øvre Rjukan og Vestfjorddalen.
Gustav Johansen flyttet senere til Oslo og ble styremedlem i Arbeidsmandsforbundet.
Det er historier som «svarteboka», som nå dukker opp i Telemarksarkivet hos koordinator Kjetil H. Djuve.
– Denne historien er veldig viktig og den er et godt eksempel på dokumenter som kommer fra vanlig næringsliv, som kan si veldig mye om norsk historie, sier Djuve.
Nå vil Telemarksarkivet at telemarkingene skal levere inn alt av skriftlig materiale.
– I prinsippet er vi interessert i alt, sier Djuve.
Telemarksarkivet åpner tirsdag.
