Authen er en jazzpianist fra Skien, i ferd med å spille inn sin andre plate.
Med på laget har hun blant andre Agnes Buen Garnås, Olaf «Knerten» Kamfjord, Stig Sjøstrøm, Andre Kassen og Per Anders Buen Garnås. På den nye platen tar hun for seg norsk folkemusikk-materiale og arrangerer det som jazz.
Måtte trekke platen
Hun har også tatt for seg Ja, vi elsker dette landet.
– Det er noe jeg alltid har drømt om, faktisk. Det er en nydelig, gammel, norsk melodi, og er et fantastisk grunnlag for å arrangere på nytt i jazzsammenheng, sier Authen om hvorfor hun har gått løs på nasjonalsangen.
Sist nasjonalsangen ble spilt inn, var på 70-tallet. Da ble det bråk fordi folk ikke likte at den ble «tuklet» med. Er det annerledes i 2014?
– På 70-tallet var det en svensk jazzmusiker som prøvde seg, men plateselskapet hans måtte trekke den fra markedet og det ble krise. Men jeg har forsøkt å behandle den med all mulig verdighet, sier Authen.
Vil oppfylle Nordraaks ønsker
Hun sier hun har forsøkt å ta tak i komponisten, Rikard Nordraak, sine originale ønsker for sangen. Men Authen er spent på mottakelsen.
– Det blir interessant å høre hva folk mener, sier hun og forteller at reaksjonene så langt bare har vært positive.
– Mange sier til meg at de ikke har tenkt på den melodien slik, eller at de ikke har hørt den på denne måten tidligere. Det er klart det er forskjell på en marsjpreget innspilling og denne versjonen.
Hun forteller at arrangementet er klassisk for jazz, at hun har tatt tak i temaet, improvisert over temaet og går tilbake til temaet igjen.
Per Anders Buen Garnås er med på den nye platen til Cecilie Authen.
Foto: ukjent / NRK– Men jeg har forsøkt å arrangere dette i tråd med det Nordraak ville. Han ville at det skulle være en hymne, og den skulle være til ettertanke.
Ja, vi elsker skulle blant annet ikke være for bastant eller for hurtig fremført, og den ble opprinnelig skrevet for mannskor i E-dur.
– Det er gøy å prøve å ta komponistens ønsker på alvor, sier Authen.
150-årsjubileum for nasjonalsangen
Ja, vi elsker snek seg inn som Norges nasjonalsang på slutten av 1800-tallet. Før det var det Norges skaal og Sønner av Norge som ble mest brukt i dette formålet.
Første gang den ble fremført var på Eidsvoll 17. mai 1864, i forbindelse med 50-årsjubileet for Grunnloven.
I år er det 200-årsjubileum for Grunnloven, men ifølge Authen var det ikke et planlagt sammentreff.
– Nå ble det dette folkemusikkprosjektet, og da syntes jeg og de andre at det var hyggelig å gjøre denne sangen.
