Tor Erik Gunstrøm produserte hjemmebrent-apparater

Revyartisten, musikeren og humoristen Tor Erik Gunstrøm tar imot i sin nye, flotte leilighet i Skien sentrum.

Hundrevis av historier

Boligen bærer preg av et langt og innholdsrikt artistliv. Et glasskap har fått hedersplassen i stua. Der har han hengt opp diplomet og Kongens fortjenestemedalje sammen med bildet fra slottet der han hilser på kongen og takker for medaljen.

På et lite bord vendt ut mot vinduet har han sittet siden lenge før jul. Over 200 sider har han skrevet.

Det første han minnes var at han gikk foran i 17. mai-toget – naken. Faren var dirigent for et musikkorps i Skien. Og da Tor Erik hørte korpset marsjerende forbi løp han ut uten klær. Marsjerte kjekt foran sammen med faren, inntil mora oppdaget hva som hadde skjedd og fikk ham inn igjen.

Boka forteller også om det første famlende forsøk på å starte et band.

– Gitaristen mente det ikke var nødvendig å stemme gitaren fordi den var stemt fra fabrikken, saksofonisten hadde et instrument som han ikke klarte å få en eneste tone ut av. Det var ikke så rart fordi han var fullstendig tonedøv. Og trompetisten bestilte trompeten på postordre, men den kom aldri. Vi opptrådte ikke en eneste gang, og det var bra, forteller Tor Erik.

Begynte som glassblåser

Han blar i de første 200 sidene. De forteller historier der den ene er villere enn den andre.

– Er det sant alt sammen?

– Sant hvert eneste ord, sier han uten å nøle.

– Jeg har en utrolig god hukommelse. Og i tillegg har jeg passet på å samle sammen notater og avisutklipp.

Den kanskje mest ukjente siden ved livet til Tor Erik Gunstrøm er veien inn i yrkeslivet.

Den startet i et hus nederst i Snipetorp, i den eldste bebyggelsen i Skien.

Der fikk han jobb hos glassblåser Henry Holm.

–Henry blåste forskjellige dyrefigurer, og jeg hadde jobben med å kjøle de ned slik at de ikke skulle sprekke.

Det var ikke de helt store inntektene, helt til Henry fikk en forespørsel fra et firma i Drammen om vi ikke kunne lage destillasjonsapparater. Noen vil vel kanskje si at et mer folkelig navn er apparater for hjemmebrenning.

Bestillingene strømmet inn. Den ene uka lagde vi 30 apparater, den neste 70. Og butikken gikk strålende.

Jeg monterte apparatene på en finerplate. Apparat etter apparat. Folk var umettelige etter hjemmebrentapparater i 1958. De var lov til å ha i hus, men ikke brukes.

Bestillingene ville ingen ende ta og butikken gikk godt. Men til slutt var jeg så lei av å være montør av anlegg til produksjon av hjemmebrent at jeg sa takk for meg, forteller Tor Erik.

Da han sluttet ble veien lagt for artistkarrieren. Løs jakke heter boka, som altså kommer i oktober.

Kongens fortjenstmedalje til Tor Erik Gunstrøm

Gunstrøm: – Spikerhunden må ut for å tisse