Kirkeverge Mette Lehmann sier at hun virkelig ble skuffet da hun kom tilbake etter ferie og fikk se kirken.
Kirkevergen er svært skuffet over det som har skjedd, selv om det ikke kom så veldig overraskende.
- Vi visste at tjæring av malmfuru er vanskelig, men håpet at vi skulle lykkes denne gangen, sier Lehmann.
Tjæra renner av stavkirken i Heddal.
Kunnskap i graven
Telen skriver i dag at de som levde tidligere hadde kunnskapen til dette. Tjæring har de siste årene blitt viet mye oppmerksomhet.
Både NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, og Inger-Marie Egenberg, som snart skal avlegge doktorgrad i tjæring i middelalderen, har vært delaktig i tjæreproblemet.
- Vi har gått tilbake i regnskapet til kirken fra 1600 tallet for å se hva de kjøpte inn den gang. Vi fant blant annet ut at de kjøpte inn kull som ble blandet i tjæra, sier Lehmann.
Man har derfor prøvd å blande milekull inn i tjæra, uten hell.
Treårig prosess
Lehmann understreker ovenfor Telen at kirketjæring er en treårig prosess. Nå har de fått tillatelse til å bruke ovnsbrent tjære til å tjære baksiden av kirken med.
Det gjøres også tester med steinkulltjære, men det er lite aktuelt å bruke dette syntetiske produktet.
- Det er mange som synes og mye i denne saken, men veldig få som vet. Derfor er vi bedt om å føre nøyaktig logg over våre gjøremål, sier Lehmann.
- Men hva gjør de ved andre stavkirker?
- Det jeg vet er at Borgund stavkirke ble tjæret i fjor og det meste er vekk igjen i år. Det samme gjelder stavkirken i Kaupanger, så dette er slettes ikke noe lokalt fenomen, sier Lehmann.