Norsk Hydro var med på å utforme den nye industribyen Rjukan på mange områder fra tidlig på 1900-tallet. Selskapet sørget for mer enn arbeidsplasser. I 1928 fikk befolkningen Krossobanen i gave. Taubanen skulle gi folk nede i dalen muligheten til å komme seg opp på fjellet. På 50-tallet bidro Hydro til at krematoriet kom på plass.
– Kremasjon var jo et byfenomen. Da industrien kom, flyttet det mye folk hit fra byene. Derfor var det et naturlig valgt for mange som var vant til kremasjon der de kom fra, forteller arbeidsleder Christian Skårdal. Han har ansvaret for krematoriet og kirkegårdene i Tinn.
Krematorieansvarlig Christian Skårdal tar imot 70–80 kister i året, men det er kapasitet til 200 i året på Rjukan.
Foto: Mikael BuggeEt annet fenomen er at det er folk fra Rjukan by som blir kremert. Der bor 3.000 av de rundt 6.000 innbyggerne i Tinn kommune. Vel 85 prosent av byboerne blir kjørt til krematoriet, mens i bygdene er det først og fremst kistebegravelser.
– Det er tradisjonene der som preger avgjørelsen, mener Skårdal.
Han tror det kommer til å endre seg med nye generasjoner. Skårdal betegner kremasjon som en verdig og ren løsning.
Ikke på Notodden
Krematoriet på Rjukan er landets minste. Det tar imot 70–80 kister i året. Flesteparten fra Tinn kommune, men også fra kommuner i Vest-Telemark, Hjartdal og Notodden. Tallet på kistebegravelser holder seg stabilt i disse kommunene.
– Unntaket er Notodden. Vi merker en gradvis økning av kremasjoner fra den kommunen nå, sier Skårdal.
Norsk Hydro bygget opp industrien på Notodden før selskapet startet utbyggingen på Rjukan. Skårdal synes det er litt rart at Hydro-ledelsen ikke bygget et krematorium der også, siden Notodden er en større by.
Kan bli flere i Skien også
I 2015 ble 40 prosent av dem som døde i Norge, kremert. I Tinn var det 50 prosent. I mange tiår har kommunen ligget høyt på statistikken her i landet.
Skien kommunen har det største og nyeste krematoriet i Telemark. Der har tallet på kremasjoner økt de siste årene fra 14 prosent i 2005 til 31 i 2015. Det antallet nådde Tinn allerede i 1988.
– Vi regner med at tallet vil øke etter hvert. Særlig når den nye delen av Lie kirkegård blir ferdig. Der blir det flere urneplasser og en navnet minnelund, opplyser kirkeverge Jorunn Fliid i Skien.
