Takker Unge Høyre for rekordhøyt søkertall

Da Unge Høyre i de fire vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var samlet til konferanse helgen 29-30- mars, gjorde de et vedtak. «Støtten til folkehøgskolene bør avvikles, og de to studiepoengene som året gir, bør fjernes.»

Det resulterte i mange medieoppslag. Som igjen har ført til rekordhøye søkertall.

Les også:

• - Folkehøyskolene gir elevene et friår på skattebetalernes regning

– Vi har en stor vekst. Akkurat nå er den 5 prosent høyere enn i fjor, og det bør vi nesten takke Unge Høyre for. Det sier en fornøyd Dorte Birch. Hun er leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolene.

– Utspillet har ført til mange reaksjoner fra tidligere elever og andre som er interessert i folkehøgskolene. Det igjen gir en blest og økt oppmerksomhet om skolene, sier hun.

Inviterer Unge Høyre til Seljord

Det er 78 folkehøgskoler i Norge, med til sammen 300 fag. Noen er basert på et kristent grunnsyn, andre et såkalt frilynt syn. Seljord folkehøgskole tilhører sistnevnte kategori. Rektor Arve Huseby har følgende budskap til Unge Høyre:

– Unge Høyre er hjertelig velkommen til å besøke oss. Da vil de få ett godt grunnlag for å uttale seg om folkehøgskoler, sier han på telefon fra Nepal. Våre elever er i hvert fall svært fornøyde.

– Det er vel ikke vanskelig å få fornøyde elver når man tar dem med til Nepal?

– Dette er langt fra en ferietur. Elevene arbeider hele året med å skaffe inntekter slik at vi kan bygge opp et barnehjem her. Det gir et meningsfylt skoleår. I tillegg er det avgjørende for skolen eksistens. Dette arbeidet er en begrunnelse for mye av undervisningen.

Trenger debatten

Han er enig med Dorte Birch om at utspillet fra Unge Høyre kan være positivt. Begge mener det er nyttig med en debatt om folkehøgskolene

– Vi må svare for oss og bevise vår rett til å eksistere, samtidig som vi må utvikle både fag og undervisning, sier han på en litt skurrete linje fra Nepal

– Jeg skulle ønske at det ble drevet litt forskning på folkehøgskolene. Dorte Birch tenker høyt. På den måten kunne vi fått mer fakta om hva det gir ungdom å bruke et år på folkehøgskole. Uansett, vi takker for utspillet som har gitt oss blest og mange hyggelige tilbakemeldinger.

Glad for økningen

Leder i Rogaland Unge Høyre, Morten Landsverk Asbjørnsen, var en av Unge Høyre-lederne som sto bak forslaget om å fjerne støtten til folkehøgskolene. Da NRK gjør ham oppmerksom på at søknadstallene har skutt i været etter alt medieoppstyret, blir han bare glad.

– Jeg unner folkehøgskolene å få flere elever. Personlig er jeg heller ikke mot folkehøgskoler. Men dette viser at skolene, uavhengig av støtte, vil klare seg.

Invitasjonen fra Seljord folkehøgskole tar han imot, men garanterer ikke at han kommer.

– Jeg bor jo i Rogaland og det er litt langt å reise til Telemark, men det hadde vært hyggelig å komme

– Hva om invitasjonen kommer fra en skole nær deg?

– Da stiller jeg gjerne opp.

– Kjenner du noen som har gått på folkehøgskole?

– Jeg har en kompis som har gått på folkehøgskole. Han sier at det var fine reiser og at han slappet av og hadde det kjekt.

Viktig med endringer

Ikke alle skoler opplever en så stor vekst. Grenland folkehøgskole i Porsgrunn har omtrent det samme søkertallet som i fjor. Det vil si at nesten alle plassene er fylt opp. Men også her er rektor Anne Apesland glad for oppmerksomheten som er blitt folkehøgskolene til del.

– Det betyr at vi må skjerpe oss. Vi har ikke vondt av å få en debatt om fagene og undervisningen. Det gir oss vår rett til å eksistere.

Der får hun indirekte støtte av rektor Kjersti Roheim Versto på Sagavoll folkehøgskole på Gvarv i Telemark.

– Det som kjennetegner undervisningen på folkehøgskoler er endring. Vi startet opp skolen vår i 1893, men det er vel knapt et fag som er likt fra den gang. Men grunntanken er jo den samme, sier hun.

Om det blir en vekst i elevtallet vet man ikke før til høsten. Selv om det er lov å søke fra 1. februar, tar skolene opp elever helt fram til studiestart i august.