Hopp til innhold

Strikking til glede og besvær

Strikkefeberen herjer over hele landet. I 5. klasse på Ulefoss skole har noen av elevene fått strikkedilla, mens andre sliter med å få dreisen på pinnene.

Strikking i 5. klasse

Anders Egeland Febakke, Anne Marthe Grønstein og Andrine Bjerke Stoa viser frem stikketøyet sitt.

Foto: Hilde Martine Lindgren / NRK

Det er strikketime i 5. klasse. Garn i alle farger pryder pultene, og lyden av strikkepinner fyller klasserommet.

Noen av elevene har strikket en lang remse allerede, mens andre innser at de må begynne på nytt enda en gang.

– Hvor mange ganger har vi lagt opp maskene nå, Sondre?, spør lærer Sigrid Steinhaug.

Trine Elise Nergård

Trine Elise Nergård synes det er gøy med strikking.

Foto: Hilde Martine Lindgren / NRK

– 24, eller noe sånt, svarer en lettere oppgitt Sondre Lundemo.

– Gøy

Han opplever stadig at det blir noe kluss med strikketøyet.

Det er ikke så rart. For er ikke lett å lære seg strikking, forteller Trine Elise Nergård.

– Det er litt vanskelig i starten når man ikke kan det. Men nå kan jeg det, og da er det veldig gøy, sier hun.

Hun gleder seg til strikketimene på skolen hver uke.

– Det er morsomt, og jeg har strikket litt hjemme også. Jeg fulgte også ganske mye med på tv når Nasjonal strikkekveld ble sendt. Det var gøy å se på dem som kunne strikke kjempefort, sier hun.

Les også:

(Artikkelen fortsetter under videoen)

5. klasse ved Ulefoss skole strikker.

VIDEO: Bli med i en strikketime i 5. klasse på Ulefoss skole.

– Ser ikke ut som et pannebånd

Sander Haugerud er litt oppgitt over strikketøyet sitt. Han forteller at han startet med 30 masker, men plutselig hadde han 100. Nå er han nede på 50.

– Det er litt vanskelig å strikke, sier han.

– Hvordan vil du beskrive strikketøyet ditt?

– Hullete. Det ser ikke ut som et pannebånd, i hvert fall.

– Men det skal bli det til slutt?

– Får håpe det, sier han.

Lærer Sigrid Steinhaug innrømmer at hun ikke er noen strikkemester, hun heller.

– Første gangen vi skulle strikke, så tok jeg med meg mammaen min. Hun er veldig flink til å strikke, så hun ble med for å legge opp masker for alle de 42 elevene på 5. trinn. Nå har jeg gjort det såpass mange ganger at jeg får det til selv, ler hun.

Mange har strikkedilla

Steinhaug forteller videre at interessen blant elevene er litt varierende.

– Mange er flinke og synes det er veldig gøy, mens andre sliter litt og får ikke helt dreisen på pinnene, sier hun.

Hos Sondre er det blitt noen problemer igjen.

– Se her, ja. Her har det skjedd noe. Hva har du gjort her, Sondre?, spør læreren.

– Jeg vet ikke, svarer Sondre.

Jonny Schmidt

Jonny Schmidt mener strikking passer for både gutter og jenter.

Foto: Hilde Martine Lindgren / NRK

– Det vet neimen ikke jeg heller, ler læreren.

– For både gutter og jenter

Anne Marthe Grønstein forteller at hun har fått god og uventet hjelp med strikketøyet sitt.

– Jeg var på besøk hos bestemor, og på kvelden la jeg strikketøyet mitt på bordet. Da jeg våknet neste morgen var strikketøyet ferdig strikket, sier hun.

Mange av jentene i klassen forteller at de synes det er gøy med strikking. Men også flere av guttene koser seg i strikketimene.

– Det er veldig gøy, sier Jonny Schmidt.

– Men er strikking en gutteaktivitet?

– Jeg synes det er for både gutter og jenter, sier han.

Til sammen 42 pannebånd er i ferd med å bli til i de to femteklassene på Ulefoss skole.

Victoria Ødegården Larsen strikker med garn i favorittfargen, lilla.

– Det er en maske her, så tar jeg pinnen under den. Så henter jeg denne tråden og tar den under denne tråden, og så tar man den av. Noen ganger blir det humpler og hull, men så lenge pannebåndet holder meg varm så synes jeg det er bra, sier hun.

– Litt moro

På andre siden av klasserommet har Sondre trøbbel igjen.

– Det har skjedd noe igjen, sier han.

– Du har tatt med deg halve maska, og da blir det bare tull, vet du, ler lærer Sigrid, og ordner opp i strikketøyet.

Sondre synes det går litt bedre nå.

– Det er litt moro når du får det til?, spør læreren.

– Nja. Litt. Men det er ikke det morsomste jeg gjør, svarer Sondre, som er litt lettet når det endelig er spisepause.