Strikker med én arm: – Alt går hvis du har en sterk vilje

– Hvis du setter deg ned og synes synd på deg selv så er det mye som blir vanskelig, sier Johannessen.

Hun har for lengst kommet ut av tellinga på hvor mange gensere hun har strikket. Hun lærte nemlig å strikke allerede før sin første skoledag.

Strikking er bare én av de mange tingene Lena mestrer med sin halve arm.

Gir seg ikke

Det var Lenas mor som lærte henne å strikke. Moren var redd for at Lena skulle føle seg utenfor da hun startet på skolen.

– Men det var jo derfor jeg var utenfor. Det var ingen andre som kunne strikke i førsteklasse, sier Lena og smiler.

Med en liten elastisk tråd ved albuen løser hun de fleste utfordringer i hverdagen. I den fester hun ting som andre ville holdt i hånda.

– Jeg gir meg ikke så lett. Hvis det er noe jeg ønsker å gjøre, så klarer jeg det.

Lena Johannessen har blant annet jobbet med barn på SFO ved Tveten skole i Porsgrunn. Hun mener det er viktig å lære unger at det er mulig å løse utfordringer i hverdagen.

– Unger har godt av å møte mennesker som meg som mangler noe. Slik at de ser at du kan klare ting bare viljen er der.

Upraktisk protesearm

Lena er nå saksbehandler for den kommunale hjemmetjenesten. Hun har også vært parkeringsvakt i nesten ti år. Noen få yrker har hun derimot innsett at hun aldri kan gjøre karriere i.

– Jeg kan nok aldri bli frisør. Likevel mener jeg at jeg har mange muligheter, sier hun.

Sammen med kjæresten kjører hun ofte lange bilturer over fjellet til Bergen. Da bytter de på å kjøre i kjærestens nye bil.

– Vi kjøpte en bil med automatgir slik at vi kan kjøre begge to. Til Bergen er det seks timer og da er det fint at vi kan dele på kjøringen, sier kjæresten Stein Gullaksen.

– Protesearmen gjør meg handikappet

En protesearm ligger ofte igjen i boligen hjemme. Den har hun ikke så mye nytte av.

– Med den kan jeg ikke gjøre noe. Jeg kan ikke strikke nå, sier hun etter å ha tatt på seg protesearmen.

– Den gjør meg så handikappet. Jeg skjønner ikke hvordan dere klarer å strikke med to hender, sier hun og ler høyt. Samtidig er hun klar over at hun også ha vært heldig.

– Jeg er jo utrolig heldig som har leddet på armstumpen. Det hadde vært noe helt annet om jeg ikke hadde hatt albuen, tenker jeg. Det går veldig greit slik jeg har det nå, sier Lena Johannessen, mens hun tar av protesen og finner fram strikketøyet igjen.

Du kan se mer om hvordan Lena takler hverdagen her: Norge rundt - Folk om tid