Strender ser ut som søppelplasser

– Det ser helt grotesk ut.

Det sier Marinbiolog i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze om synet som møter han på en øde strand i Rekevika i Kragerø. Han opplever at dette er et vanlig syn langs kysten.

– Langs hele kysten i Norge er dette vanlig. Ved øde strender i Norge ser det ut som søppelplasser.

Schultze synes mengden plastsøppel er skremmende.

– Når vi ser mengdene søppel langs kystlinja i Telemark, så kan du tenke deg hvor mye det er når kystlinja til Norge er så lang som den er, sier Schulze.

• Ber Nordsjøkommunane gå i front for reint hav
• – Måten vi bruker plast på i dag er ikke god

Rydder for å finne ut

Torsdag var Conservation biologi-klassen fra Høgskolen i Sør-Øst Norge i Bø i Kragerø for å rydde stranda i Rekevika. De er med på forskningsprosjektet hvor de sorterer all plasten for å finne ut hvem og hvor søpla kommer fra.

– Jeg har funnet flere typer tau, hundebæsjposer, en fiskekrok og selvfølgelig isopor da, det finner vi overalt, det sier Masterstudent ved Høgskolen i Sør-Øst Norge i Bø, Katrine Heistad.

Hun er en av de 40 studentene som har tatt turen til Rekevika for å rydde søppel, og blir ikke glad for det hun ser.

– Man forventer jo ikke det når det er en liten strandkrok, og så ligger det masse søppel her. Det er ganske trist egentlig, sier Heistad.

Fokus på plast i havet

En ny gjennomgang av all forsking på all plast i havet viser hvilke sjødyr som har plast i magen eller som har blitt funnet drept med plast rundt halsen.

– Det begynner å nærme seg halvparten av alle fugler i verden, og en stor del av alle fiskene. Så hele økosystemene i havet er jo berørt, sier Schulze.

• – Det er utrolig viktig å få opp plasten
• Høyre til kamp mot plastforsøpling

Søpla kommer fra oss

Etter å ha systematisk gjennomgått all plasten på Telemarkskysten i to år, har Schulze fått en god peil på hvor plasten kommer ifra.

– Vi ser at mesteparten av søpla som skyller i land her og mesteparten av Sørlandet, kommer fra oss selv.

Han sier at det som er mest vanlig er byggeavfall som isopor og byggeskum.

– En byggisolasjonsplate koster 60 kroner, men hvis den havner i sjøen vil det ta to måneder og over hundre tusen kroner å rydde opp.

Han mener det er en stor økonomisk gevinst ved å være føre var, og syntes en del bransjer må ta tak, men også folk flest.

– Det her er noe som folk må ta med seg i hverdagen hvis vi skal få bukt med problemet. Aldri kast plast i naturen, sier han.

• – Hvalen med plast i magen var en vekker
• Ber regjeringen bla opp over én milliard til kampen mot søppel i havet