Store forskjeller på bremsetester

Helge Tollefsen, lastebilsjåfør hos Heen Transport AS har brukt mange timer på å få godkjent lastebilen. Den ble avskiltet i 2008, og skulle nå ut på veien igjen.

Men det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Lastebilen fikk ikke godkjent bremsene på verkstedet på Sørlandet. Der ble bremsene kontrollert på såkalte ruller som måler motstanden.

Bremseeffekten ble målt til 4,3. Kravet er på 4,5. Det betydde at bremsene var for dårlig, og at Heen Transport måtte reparere bremsene. Noe som kunne koste fra tretti til femti tusen kroner.

• Transportkomitéen undersøker bremsetester
• – Lett å bedre bremsetestene
• – Dumdristig av Vegdirektoratet

Lastebilen hadde nok bremsekraft

Tollefsen var ikke enig i at bremsene var dårlige. Ved en kraftig oppbremsing av lastebilen, låste bremsene seg og lagde bremsespor før ABS slo inn.

– Når det blir svarte spor på tørr asfalt med en fullastet lastebil, da er det gode nok bremser, sier Helge Tollefsen.

For at ABS skal tre i kraft må det være et overskudd av bremsekraft, og da har lastebilen nok bremsekraft. I tillegg prøvde Tollefsen med en retardasjonsmåler ved oppbremsingen. Noe som også verksteder som godkjenner biler, kan bruke. Den viste 6,1.

– Det har jo vist seg gjennom flere år at de rulleprøvene viser mye rart. Du kan kjøre gjennom og få et resultat. Kjøre en tur rundt bygget og få ut et annet resultat en halvtime etterpå. Vil vel se på de som litt upålitelige, sier Tollefsen.

Alle har mulighet til å klage på avslag av EU-kontroller som er foretatt på et verksted. Regionkontoret til Statens vegvesens sender da bilen til et biltilsyn for en ny kontroll. Tollefsen måtte da kjøre helt til Skien for en ny bremsetest. Og i dag var det klart for ny time.

Og her troppet Biltilsynet mannsterkt opp etter hvert. Lastebilen ble grundig testet, og bremsene ble godkjent. Rullene til Biltilsynet i Skien viste en bremseevne på 6,7. I tillegg tok Biltilsynet en retardasjonsmåling utenfor verkstedhallen, og den viste 6,2. Dermed kan Helge Tollefsen returnere til det opprinnelig verkstedet som igjen må godkjenne bilen.

– Det er frustrerende. Det tar mye tid. Og jeg vet jo om det er bremser i en bil eller ikke etter å ha kjørt lastebil i mange år, sier Tollefsen.

Kritisk til rulleprøver

Pensjonert overingeniør fra Statens Vegvesen, Per Knudsen, har i mange år jobbet med bremsetester i Biltilsynet. Han mener at den beste måten og raskeste metoden å måle bremseeffekten, er å bruke retardasjonsmåler. Han er kritisk til at det forstsatt brukes ruller for å måle bremseeffekten på lastebiler. Det er en altfor usikker metode. Rullene er gode til å feilsøke hvis lastebilen har en for dårlig bremseeffekt.

– Det viktigste er jo om bilen er retningsstabil når han kjører på veien. Ikke når han kjører i 2,5 kilometeri timen på rullene, sier Per Knudsen.

Først til høyre, så til venstre

– Det beste er å teste bilen på veien, også når det gjelder retningsstabilitet, sier Knudsen.

Knudsen mener at den lave hastigheten på rullprøven som skal regnes om til en fart på veien, er enn stor feilkilde. Rullene går rundt med en hastighet på 2,5 kilometer i timen, og da bruker et lastebilhjul fire sekunder på en hel omdreining. Når det skal regnes om til en hastighet på veien, er det fort at det går galt.

– Vi har hatt eksempler på at biler trekker til høyre. Og så har vi kjørt bilen opp på rullene på nytt, og da trekker den til venstre. Dette har vi dokumentert at det er for store avvik på rulleprøver, men vi har litt vanskelig med å finne årsaken, sier den tidligere overingeniøren fra Statens Vegvesen.

Bekymret for trafikksikkerheten

Stortingspolitiker Bård Hoksrud fra FrP, har fulgt saken og han er bekymret for trafikksikkerheten. Han ser at feil måleresultat på bremseeffekten kan være farlig for sjåførene.

– Jeg vil ta det opp med statsråden. Det alvorlige at med forskjellige tester, til og med på det samme utstyret, gir forskjellig resultater. Det kan være trafikkfarlig. Og derfor vil jeg utfordre statsråden. Retardasjonsmåler er jo det utstyret man burde bruke isteden, sier Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud vil også at det verkstedet som overprøver en EU-kontroll kan godkjenne bilen. Og at de ikke trenger å dra tilbake til det opprinnelige verkstedet.