Populære, men dyre tradisjoner

– Jeg finner ikke forkleet til Nordlands-bunaden. Hvor har det blitt av det? Å, der er det!

Borghild Helene Farstad har hektiske røde roser i kinnene. Hun er ansvarlig for at de seks syerskene skal levere et 70-talls bunader før konfirmasjonene og 17. mai.

Symaskinene freser over ullstoffer, silke og bånd med ulike farger og mønstre.

– Beltestakken fra Telemark er den morsomste å sy, forteller Kristin Hegna. Hun satt hjemme og sydde nærmere 20 bunader til venninner og andre kjente før hun fikk heltidsjobb på systua i Skien. Den leverer mellom 150 og 180 bunader av mange slag, men mest fra Telemark, i løpet av et år til Stoffbua i Skien og Husfliden i Porsgrunn

Hun har sjøl to beltestakker i skapet. – Til 17. mai dukker jeg opp med en ny beltestakk, jeg også. Når jeg ser så mange fine bunader, blir jeg fristet til å skaffe meg noe nytt, ler hun.

• Verdens eneste bunadsbank
• Her er Norges nyeste bunad

Verdt mange milliarder

Kristin Hegna er én av veldig mange som har fått seg bunad. 7 av 10 norske kvinner har bunad, viser en oversikt fra Norsk Flid. Tallet har økt jevnt og trutt de siste 20 årene.

En beregning fra 1997 forteller at verdien på tradisjonsdraktene med alt sølvet og annet tilbehør var tretti milliarder kroner. Tallet på bunader har blitt langt høyere og verdien likeså. Derfor mener økonomiske eksperter at det nå dreier seg om verdier for over 40 milliarder kroner.

Det er over 20 små og store bedrifter i Telemark som broderer og monterer bunader til kunder i fylket og mange andre steder i landet. Telemarksbunadene er populære til tross for prisen.

– God økonomi

En undersøkelse NRK har gjort viser at prisene varierer litt fra produsent til produsent:

• Beltestakken med skjorte koster fra 40.000 til 42.000 kroner.
• Øst-Telemark-bunaden med rød jakke og skjorte koster fra 41.000 til 48.000 kroner.
• Vest-Telemark-bunaden med skjorte koster fra 35.000 til 42.000 kroner.

– Mange har god økonomi, sier Borghild Helene Farstad, eller Nussa som de andre på systua kaller henne. Hun ser ingenting som tyder på at interessen for bunader skal dale. – Tvertimot. Nå har jeg sagt nei til nye kunder, noe jeg ikke liker, men ring meg igjen etter påske, smiler hun.

Full rulle fra 18. mai igjen

Noen av bedriftene er enmannsforetak, andre har mange ansatte. Den største bunadprodusenten i Telemark er Ingebjørg Almankås AS i Bø. Der jobber 12 ansatte på systua. I tillegg er det flere som sitter hjemme og syr på oppdrag fra bedriften som leverer rundt 300 bunader i året.

Norske Bunader Oslo AS produserer rundt 1.500 bunader i året.

– Alle broderiene blir gjort av syersker i Kina mens monteringen av bunader blir gjort i Norge, forteller logistikkansvarlig Martin Sæten. Dermed kan de tilby bunader som er 10.000-15.000 kroner billigere enn det de fleste andre tar for draktene.

Og hvis noen tror at det blir stille etter 17. mai, tar de grundig feil.

– Da kommer kundene som har sett alle de flotte bunadene på nasjonaldagen. Det vrimler jo av bunadskledde mannekenger i alle gater og overalt den dagen, smiler Borghild Helene Farstad mens hun justerer lengden på en ny stakk.