Steinalderen var et herlig liv

Når vi spør dagens ungdommer om de kunne tenke seg å leve i steinalderen, er svarene klare: ”Nei, for barna i steinalderen hadde det kjedelig”. ”De hadde ingen mobiler med apper”. ”De spilte ikke fotball?” ”Maten var rar og ekkel”.

Myten om den harde og tøffe steinalderen, uten livsglede, har holdt seg lenge. Den har blitt holdt ved like av militære utsagn.

Trusselen om å bli bombet tilbake til steinalderen, kom første gang under Vietnamkrigen, siden har trusselen blitt gjentatt av politikere og militære ledere ved flere konflikter rundt om i verden. Det er den samme frykten som Raga Rockers synger om i sangen ”Slakt” fra 1988.

• Se de to første episodene av Arkeologene her

Tøffingene på tur

De første tøffingene, pionerene, som kom til landet vårt for elleve tusen år siden, var nok ikke akkurat ute på en kosetur med familien. Drevet av en eventyrlyst og utforskertrang, som har preget mennesker til alle tider, dro de på ekspedisjoner til det ukjente landet.

Omtrent som dagens moderne polfarere hadde de med seg alt de trengte på turen, redskap og overnattingsutstyr. Og de kom til et land med en dramatisk natur, som fortsatt var preget av en lang istid.

Kanskje reiste de hjem igjen til familien på boplassen lenger sør på Kontinentet, og fortalte om forholdene i det nye landet? Etter hvert kom det flere ”turister”, og flere ble værende. Gode rasteplasser som tilfredsstilte datidens krav: ly for vær og vind, tilgang til friskt vann og mat, ble etter hvert brukt som boplass for lengre opphold enn bare noen netter.

• Les også: En barnehånd fra dommedag

Gamle skatter

I forbindelse med bygging av det nye dobbeltsporet på Vestfoldbanen mellom Porsgrunn og Larvik, har arkeologene funnet flere rasteplasser og boplasser fra de første pionerene.

Steinøkser som ble kastet som søppel fordi de var gått i stykker, blir nå plukket fram som elleve tusen år gamle skatter av arkeologene.

I det tredje programmet i TV-serien ”Arkeologene” på NRK1 besøker programleder Arne Hjeltnes og arkeolog Frode Iversen flere utgravinger på steinalderboplasser i Porsgrunn.

I skoghellingen rett utenfor sentrumsbebyggelsen i Porsgrunn har arkeologene funnet sporene av det vi med dagens moderne terminologi kan kalle et sommerparadis:

– De som bodde her har gjort som folk flest i steinalderen, fisket og jaktet på dyr. De har fråtset i kortreist mat. Den gangen gikk sjøen helt inn over de flate grønne landbruksjordene på Vallermyrene i Porsgrunn. Og da var det både fisk og småhval i fjordene, sier utgravingsleder for Vestfoldbaneprosjektet, arkeolog Gaute Reitan.

Rester av redskap viser at steinaldermenneskene har sittet ved strandkanten og reparert redskapen sin. Og i søppelhaugene finner arkeologene spor av menyen: Beinrester fra sild, torsk og sjøfugl, men også brente bein av bever, bjørn og den utrydda geirfuglen.

Les også:

• Unike vikingskatter skal vises frem
• Klenodium gjemt i et skjul i Skien

To timers arbeidsdag

Utgravingsleder Reitan får støtte fra arkeologkollega Håkon Glørstad, som mener at steinaldermenneskene ofte bare trengte å jobbe et par timer om dagen for å skaffe mat til familien på boplassen:

– Det var et godt liv. Klimaet var varmere og fuktigere enn i dag, mer som det vi ser lenger sør på kontinentet. Det var mer løvskog, og ikke is på vann og fjorder. Og det var altså nok av mat i skogene, og i havet.

Som et utslag av det gode livet i steinalderen, hadde menneskene derfor overskudd til mer kreative sysler. I ”Arkeologene” får vi se et av Norges eldste kultobjekt: ”Venus fra Svinesund”. En liten rund steinfigur formet som underlivet til en kvinne – med hoftene, magen og lårene. Dette er også drømmen om det gode liv. De kunne gjøre det de ville, og ut fra datidens forhold levde de et meningsfylt og spennende liv.

Menneskene var som oss

I det tredje programmet av ”Arkeologene” møter vi også Vistegutten, en steinaldergutt som døde 15 år gammel for 7500 år siden, hjemme på boplassen i Vistehola utenfor sentrum av Stavanger.

Han ble gravlagt inne i hulen der familien bodde. Sammen med annet søppel og avfall fra dagliglivet i hulen. Ved hjelp av moderne datateknologi er Vistegutten gjenskapt, med et ansikt bygget opp fra den gamle hodeskallen. Og han er så lik seg selv, at moren hans ville kjent ham igjen.

Steinaldergutten som vi møter på Arkeologisk museum i Stavanger, likner på en helt vanlig tenåring, som vi daglig møter på gata. Ikke så rart, for steinaldermenneskene var ikke ulike dagens mennesker. De hadde nok litt grovere muskulatur og var litt lavere på grunn av annen livsførsel og annen diett.

Men hadde vi hatt muligheten til å kle opp en steinaldermann og kvinne i dagens moderne moteklær – og latt dem vaske seg og stelle seg ut fra dagens moderne krav til hygiene og godlukt – så ville de glidd rett inn i folkemengden. Og kanskje vært de ”kuleste kule” på de hippeste utestedene.

Folket i steinalderen hadde nok et nærere forhold til døden enn oss. Fordi de ikke ble så gamle, gjennomsnittsalderen var rundt 40 år. Med et manglende helsevesen, kunne selv en liten infeksjon være dødelig. Og mange døde i barsel.

Komplikasjoner i en tidligfødsel, som ville blitt løst på dagens sykehus, endte med døden for både mor og barn på en steinalderboplass for 7000 år siden. I dag ligger skjelettet av mor og barn på museum.

Ved utgravingen fant arkeologene gaver og spor av omsorg for de døde, som viste at også i steinalderen tok folk vare på hverandre. Det var en sørgende mann, og en sørgende familie, som tok avskjed med den unge moren på 18 år og det ufødte barnet, på jegerboplassen for 7000 år siden.

Også denne historien hører du mer om i ”Arkeologene” NRK1 søndag 14. april klokken 20.15.