NRK Meny
Normal

ST nekter unge leger spesialistkurs

Pasienter ved Sykehuset Telemark vil møte mindre kompetente leger når de erfarne legene forsvinner. Det er en faglig konsekvens av kursstoppen ved sykehuset.

Sykehuset Telemark

Ved Sykehuset Telemark får ikke assistentlegene

Foto: Anne Lognvik / NRK

Det er innført kursstopp for alle yrkesgrupper ved sykehuset. Det betyr at leger som er ansatt ved Sykehuset Telemark for å bli spesialister, nektes kurs for å bli nettopp det.

Les også:

20. august ble det sendt ut et brev, signert sykehusdirektøren, der den økonomiske situasjonen ved Sykehuset Telemark brukes til å forklare at det er full innkjøps- og investeringsstopp, slutt på reise- og kursvirksomhet og innskjerping av ansettelsesstoppen.

Må holde kurs

En faglig konsekvens er at assistentleger, leger i spesialisering (lis-leger), ikke får den kompetansen de trenger for å bli spesialister.

Johan Torgersen

Johan Torgersen i Yngre legers forening.

Foto: Andre' Marton Pedersen

Etter hvert som en assistentlege blir erfaren, går vedkommende enten videre med mer utdannelse ved et større sykehus, eller blir overlege. Da kommer det nye, mindre erfarne leger inn. Derfor trenger sykehusene kontinuerlig kursing for å opprettholde kompetansen blant assistentlegene.

– Sykehuset risikerer dermed at pasientene totalt sett vil møte mindre kompetente leger, sier Magnus B. Berge, foretakstillitsvalg for Yngre legers forening ved Sykehuset Telemark.

Han sier at det, som så ofte ellers i helsevesenet, dessverre er økonomi som er hovedsnoren for styring.

– Det er leit i en kompetansebedrift at det faglige ikke prioriteres høyere, sier Berge.

Les også:

Vanskelig å rekruttere

Dagens assistentleger har heller ikke fått garantier for at de senere får ta kursene de trenger. Det er forventet dårlig økonomi ved sykehuset også neste år, og det er lite trolig at kuttene blir kompensert med mer kurs da.

Berge frykter at det blir vanskelig å rekruttere gode leger til assistentlegestillinger, og at de samme legene ikke kommer tilbake når de er ferdige spesialister.

– Og det er synd. Det er allerede mangel på spesialister i enkelte fag, sier Berge.

Et spørsmål som stilles er da om dette bryter med spesialisthelsetjenesteloven. Det fremgår av den at sykehusene har ansvar for utdanning av helsepersonell, og sentralt her er spesialisering av leger.

– Det er vanskelig å konkludere med at akkurat denne situasjonen ved Sykehuset Telemark nå bryter med loven, men jeg frykter at situasjonen ikke er enestående og kan oppstå igjen. Og samlet sett, over tid, vil dette påvirke utdanningen av helsepersonell, som er en oppgave helseforetakene har og som de må følge opp, sier Johan Torgersen i Legeforeningen, og leder i Yngre legers forening.

I strid med avtaler

Men han mener det er svært sannsynlig at dette er et tiltak som er i strid med det som er lovens forutsetning. Spesialistutdanningen skal følge en fast progresjon, foretakene har et krav på seg om å skulle utdanne spesialister innenfor normert tid, og dette vedtaket fra sykehuset vil påvirke spesialiseringstiden.

– Lokalt her kan Legeforeningen vurdere om dette er i strid med det avtaleverket som foreligger. Leger i spesialisering har både rett og plikt til å reise på kurs slik at de oppnår den kompetansen de skal ha, innen den tidsrammen som er satt.

– I tillegg jobber Legeforeningen med de overordnede rammebetingelsene til sykehusene, og vi har dokumentert at det investeres alt for lite i de ansattes kompetanse. Det er ikke rammer i sykehusene i dag for å gi sykehusene den kompetanseutviklingen de trenger, sier Torgersen.

Vil ha mer kompetanse

Torgersen sier også at erfarne leger ved Sykehuset Telemark vil videre for å skaffe seg mer kompetanse. Det betyr at mye av den driften som skal gjøres, gjøres av de med mindre erfaring. Og da er det nødvendig at lis-legene får det påfyllet med kompetanse som trengs, slik at de kan gjøre den jobben som skal gjøres.

– Jeg synes at de faglige instansene skal gå inn og se om Sykehuset Telemark ivaretar forpliktelsene sine. Hvis det er slik at de ikke gjør det, kan det være at de mister sin funksjon som utdanningssykehus. Og da kan det være at de mister en lang rekke leger, og det vil være mye vanskeligere å rekruttere nye. Det vil få alvorlige konsekvenser for sykehuset, og det bør de tenke på, sier Torgersen.

Sykehusledelsen må spare penger

– Vi har gjort et vedtak om å stanse all kursaktivitet ut dette året for å øke aktiviteten på sykehuset, og for å spare penger ved å redusere reiseaktivitet, sier sykehusdirektør Bess Frøyshov.

– Det er klart at de kursene som er obligatoriske for leger i spesialisering, sier vi ja til, sier Frøyshov.

Men NRK har kjennskap til at flere assistentleger også er nektet å dra på obligatoriske kurs.

Andre kurs har vi i denne perioden sagt nei til, for å sørge for at økonomien vår blir bedre og at aktiviteten vår blir høyere slik at pasientene får det tilbudet de skal ha.

Slik Frøyshov ser det, er dette ikke i strid med loven.

– Det er fordi vi lar de obligatoriske kursene gå, men ikke kurs utover dette. De obligatoriske kursene ivaretas, sier hun.

Sykehusdirektøren sier hun håper dette ikke vil virke negativt inn på rekrutteringen av leger.