Ungdom og unge voksne fra fire behandlingsinstitusjoner for rusavhengighet, såkalte Terapeutiske Senter (TS), møtes denne uka i Bø. Sommerlekene er et årlig arrangement, hvor samhold er i fokus.
– Vi har alle mål om å bli rusfri, men metodene er litt ulike. Det er utrolig motiverende å møte andre som er i samme situasjon som seg selv, sier Erik Neuenkirchen og Ove Normand Gravdal fra senteret Veksthus Rogaland.
De får støtte av Juliane Bratli, fra senteret Phoenix Haga i Mysen. Hun var en del av det ettårige programmet i 2010, men er nå med for andre gang.
– Jeg var nykter i tre og et halvt år før jeg sprakk, sier hun.
– Det eneste som holder meg nykter
Mellom 30 og 40 prosent av dem som begynner på et behandlingsopplegg dropper ut. For Bratli var det et enkelt valg å søke om et nytt opphold på senteret, da hun igjen begynte å ruse seg for et drøyt år siden.
– Denne typen behandling er den eneste som holder meg nykter. Og jeg er ferdig med å rote bort livet mitt på rus, sier Bratli.
Den tett oppfølgingen, og kravene som settes til de som deltar på programmet er suksessfaktorene sier hun.
– Det er klart det er en tøff overgang fra å ruse seg til å bli stilt krav til, men jeg vokser mye som person, og blir satt pris på som jeg er, i tillegg til at jeg får tilbake troen på meg selv.
Viktig med ettervern
Hun får støtte av Marius Henriksen, fra senteret Renåvangen i Rendalen. Han vil ikke snakke om rusproblemene i fortida, nå er det å bli rusfri som gjelder.
– Det å ha faste arbeidsoppgaver, og få oppfølging og veiledning av gutten eller jenta ved siden av deg er veldig verdifullt, sier han.
Han understreker også viktigheten av ettervern, oppfølging etter endt program.
– Det å vite at hjelpen er bare en telefonsamtale unna er en stor trygghet, sier Henriksen.
– 90 prosent ubehag
Henrik Næss og Kjersti Lindblom hører til på Samtun, som ligger på Hørte i Telemark. Samtun er vertskap for årets sommerleker, noe som betyr et stort ansvar.
– Vi sørger for innlosjering og mat, og at alle har det bra. Det er veldig gøy, men mye jobb, sier Lindblom.
Henrik Næss synes det er motiverende å møte andre som er i samme situasjon som han selv. Men han synes tiden på Samtun har vært tøff.
– Man må være brutal med seg selv. Det er 90 prosent ubehag å være her, sier han.
– Det er frivillig, hvorfor dropper du ikke ut?
– Hvis jeg kan ha det jævlig i ett år, for så å leve rusfritt resten av livet er det verdt det, avslutter Næss.