Hopp til innhold

Sommeren blir ett sekund lenger

Natt til onsdag justeres de 400 atomklokkene i verden som fastsetter verdens offisielle tid – fordi kloden vår roterer ujevnt og gradvis saktere.

Justervesenet feirer skuddsekund

JUSTERVESENET: Slik ble forrige skuddsekund feiret i 2012, ifølge Newton. Innslaget kan du se lenger ned i artikkelen.

Foto: Newton / NRK

Det kan kanskje kalles en liten gledesnyhet for alle småbarnsforeldre og dem som mener at den norske sommeren er for kort. Men gleden er ikke så altfor stor:

Årets sommer blir bare ett sekund lenger.

Frekvenser i cesiumatom

Natt til onsdag, 1. juli, gir IERS, som er det internasjonale byrået som overvåker jordrotasjonen, oss dette ekstra sekundet for å kompensere for endringer i rotasjonsfarten til jorda.

– De mest nøyaktige klokkene vi har, for eksempel de fire aktive atomurene på tidslaboratoriet på Kjeller, er mer nøyaktige enn jordrotasjonen. Klokkene teller frekvenser i et cesiumatom, og det er konstant og nøyaktig. Jordrotasjonen er ikke fullt så nøyaktig som klokkene, sier kommunikasjonsrådgiver Thomas Framnes i Justervesenet til NRK.

For selv om jorda roterer saktere, så gjør ikke de omkring 400 atomurene som fastsetter verdens offisielle tid (UTC), det. Og derfor får vi i år et skuddsekund.

Ett millisekund for langt

Ordningen med skuddsekund sørger for å holde klokketiden UTC i takt med jordrotasjonen, slik at sola fortsetter å stå i sør ved nullmeridianen i Greenwich kl. 12.00.

Dette er i gjennomsnitt i løpet av et år, noe som er grunnen til den gamle benevnelsen Greenwich Mean Time, siden lokal soltid varierer med rundt et kvarter i løpet av året. Denne variasjonen skyldes jordas avlange bane rundt sola.

– De siste årene har døgnet i gjennomsnitt vært ett millisekund for langt, forteller Framnes.

Justervesenet opplyser at siden det er sommertid ligger norsk tid to timer før UTC. Derfor blir skuddsekundet lagt til før klokken 02.00.00. På noen avanserte klokker vil skuddsekundet vises som 01.59.60 før klokken blir 02.00.00.

Dette er tilfellet på blant annet Justervesenets atomklokker på Kjeller.

Atomklokker på tidslaboratoriet på Kjeller

ATOMUR: Dette er atomklokkene på Kjeller, og som er mer nøyaktige enn jordas rotasjon.

Foto: Justervesenet

26. skuddsekund

– Skuddsekundet har vært lagt til 25 ganger tidligere, opplyser Framnes.

Justervesenet har ansvaret for tiden i Norge, og atomklokkene på Kjeller sender jevnlig tidsrapporter til Det internasjonale byrået for mål og vekt (BIPM) i Paris.

Skuddsekundet blir lagt til med ujevne mellomrom for å holde klokketiden i takt med solens gang over himmelen. Det kompenserer for at et døgn basert på jordas rotasjon de siste årene, i gjennomsnitt har vært ett millisekund lenger enn nøyaktig 24 timer.

Kjellerfest ved atomurene

Moderne mobiler og GPS-er oppdaterer seg selv, uten at vi trenger å gjøre noe aktivt.

Eldre armbåndsur må kanskje stilles litt dersom man skal ha det helt nøyaktig.

Den viktigste grunnen til at jorda ikke går i en jevn fart rundt seg selv, er hvor vannmassene befinner seg – og de ligger som is på polene, eller er smeltet rundt i verdenshavene. Når vannmassene er is, går jorda fortere rundt enn når mye er smeltet.

Framnes ler når han får spørsmål om Justervesenet har kjellerfest når skuddsekundet kommer, og forteller at Newton var på besøk sist.