Tror datteren (19) ble drept i India

3. april 2009 får Svein Aril Brendefur og kona Marianne den verst tenkelige beskjeden en mor og en far kan få. Datteren deres har begått selvmord. Men den beskjeden har Svein Aril aldri godtatt.

– Hun ble myrdet. Direkte eller indirekte, sier Svein Aril Brendefur til NRK.

Bodde i India

Sara ble funnet død i et kontorbygg i New Delhi i India. Vegg i vegg med kontoret til Saras psykiater. Da hadde familien bodd i Indias hovedstad i nærmere et år fordi Svein Aril jobbet som pilot.

Svein Aril og kona var overbevist om at Sara ikke ønsket å forlate denne verden frivillig. Hun hadde nylig vært på et vellykket intervju hos en av de mest kjente modelljegerne i Delhi, og hadde ellers mye å se fram til. Familien hadde planlagt en motorsykkeltur til Kashmere få dager senere. Moren skulle sy ny bunad til henne, og Sara fylte 20 år 12 dager etter dødsfallet.

Sara elsket India. Hun skulle bli den nye Indira Gandhi og hjelpe de fattige i landet, hadde hun sagt. Men slik gikk det ikke.

Seksuelle overgrep

Familien Brendefur bodde blant annet i Bodø, USA og på Notodden før de flyttet til India. Som 8-åring skal Sara har blitt utsatt for seksuelle overgrep i Bodø, og da hun kom i puberteten, kom flashbackene. Da hun var 18 år, reiste hun tilbake til Bodø for å få svar på hva som egentlig skjedde der i oppveksten. Hun ville anmelde det som hadde skjedd for ti år siden, men det gikk ikke slik hun hadde håpet på.

– Politiet nærmest hånte henne, sier faren. Det var Sara og broren hennes som fortalte ham det i etterkant av oppholdet i Bodø.

– Sara tok det veldig alvorlig. Det var så tøft for henne at hun fikk panikk, forteller Svein Aril.

Politiet i Bodø sier til NRK at de ikke kan kommentere hverken anmeldelsen eller det Sara sa hun opplevde på politistasjonen, men politiet understreker at de alltid tar slike anmeldelser på alvor.

Dro tilbake til India

Sara tilbrakte tre måneder på psykiatrisk avdeling i Bodø etter besøket på politistasjonen. Så tok foreldrene henne med tilbake til India, og året etter ble 19-åringen leder for et spafirma i New Delhi. Men lønnen kom aldri, og Sara sluttet i jobben. Det var denne nedturen som gjorde at familien tok kontakt med en psykiater i Delhi.

– Å stole på denne mannen er den største tabben jeg og Marianne har gjort. Det vi ikke visste, var at han brukte Saras situasjon til sin fordel.

Ifølge dagbøkene til Sara skal hun og den indiske psykiateren nemlig ha innledet et seksuelt forhold. Hun skrev også at han ga henne store doser med diverse clonazepam-produkter. En kjent bivirkning av clonazepam er svekket dømmekraft.

– Bistand til pårørende

Familien reiste tilbake til Norge etter Saras død. Hjemme i Norge ønsket de en ny obduksjon av Sara. Men til familiens store forferdelse var alle organene til Sara blitt fjernet i India. Ifølge deres indiske advokat skal organene ha blitt frosset ned, men uten hjelp fra norske myndigheter vil en ny obduksjonen aldri kunne skje, og svaret familien har fått fra UD er ikke oppmuntrende.

– De har fortalt meg at de ikke kan involvere seg i noe som kan ødelegge det gode diplomatiske forholdet mellom Norge og India, forteller Svein Aril.

I en brevutveksling mellom UD og familien (som NRK har fått innsyn i) skriver UD følgende:

«Utenrikstjenesten kan ikke gripe inn i eller på noen måte intervenere i hvordan anmeldelser av straffbare forhold blir etterforsket eller påtalt i andre land. Dette gjelder uansett om man etter en norsk målestokk måtte ha synspunkter på hvordan etterforsking eller rettsprosesser gjennomføres i andre land.»

Dermed har etterforskningen stoppet opp. Det er nå Svein Aril selv som leter etter svar på hva som egentlig skjedde med datteren Sara. Siden den gang har han vært i India fire ganger.

I en e-post til NRK skriver UD: «Utenrikstjenesten har gitt konsulær bistand til pårørende i henhold til gjeldende rammer og praksis ved dødsfall».

Moren døde

Imens hun sørget over tapet av datteren, utviklet Saras mor Marianne tykktarmskreft. På Notodden sykehus fikk de vite at kreftsykdommen var uhelbredelig. Da valgte Marianne og Svein Aril å dra til Tyskland for å få behandling.

Marianne ble bedre, men behandlingen var svært kostbar. Svein Aril søkte økonomisk hjelp fra Utenlandskontoret, men fikk avslag på søknaden sin. Det fantes god nok behandling for tykktarmskreft i Norge, var begrunnelsen. Tilbake i Norge ble Marianne raskt svært syk igjen. Hun døde på sykehuset på Notodden i 2014, 55 år gammel.

I tillegg til utgiftene Svein Aril hadde hatt med reiser til India, måtte han nå ta opp nye lån for å betale for kreftbehandlingen Marianne fikk i Tyskland.

– Nå sitter jeg igjen med et lån på nesten én million kroner og pant på huset, sier Svein Aril.

En fars kamp

All hans ledige tid går nå med til å få klarhet i hva som faktisk skjedde den fatale aprilnatten i 2009, og til å få hjelp til utgiftene etter konas død. Advokater, Kripos, UD, Utenlandskontoret, politi, ambassader, listen er lang, men Svein Aril gir seg ikke.

På stuebordet ligger bunker med papirer: kondolanser, beklagelser og avslag.

Han finner trøst i troen på et liv etter døden og i gleden av å hjelpe andre.