Småkasin jobbet som sommervikar sammen med sin mor og søster på båten da det var et dampskip.
Hun forteller om heftige arbeidsdager med strenge krav fra sin mor om hvordan potetene ikke skulle ha noen svarte flekker, og at båten ved hver tur skulle være vasket og ryddig.
– Jeg satt som regel på mellomdekket og skrelte poteter. Mamma var så nøye så det måtte ikke være en eneste svart prikk eller noe på potetene, men jeg ble jo flink etter hvert da, mimrer 84 år gamle Solfrid Småkasin.
– Fryktelig varmt om sommeren
Det kunne fort bli lange dager med mye tilberedning av mat - faktisk så mange som 40-50 personer som hun og resten av betjeningen måtte servere. Det hjalp heller ikke at det var et dampskip med trangt om plassen. Spesielt for kokken og resten av personalet.
– Det var deilig om vinteren, men det var jo fryktelig varmt om sommeren. Men en tålte vel mer når en var ung, sier Småkasin til NRK.no.
«M/S Victoria» var nok litt annerledes sammenliknet med i dag.
«Victoria» da båten fortsatt var dampskip.
Foto: arkiv / NRK– Mest jøssinger om bord
Solfrid Småkasin forteller om flere spesielle situasjoner som oppstod under krigen.
Blant annet var Vidkun Quisling med på en tur på Telemarkskanalen. Ifølge Småkasin spiste han sjeldent noe om bord. Men da Quisling ønsket seg kaffe og smørbrød ble det full krangel blant personalet om hvem som skulle servere ham.
Ingen ønsket å servere ham.
– Han holdt seg for seg selv og som regel bare gikk han på dekket. Det var sjeldent han spiste noe. Unntatt én gang, da han skulle ha et smørbrød og kaffe. Og da ble det krangel om hvem som skulle servere ham. Ingen hadde lyst til det, forteller 84-åringen.
– Det var jo mest jøssinger om bord, sier Småkasin.
Og hvem måtte servere smørbrødet?
– Det ble jo meg det da, sier Solfrid Småkasin.
Fraktet også «gutta på skauen»
«D/S Victoria» som Vidkun Quisling hadde vært på tur med, ble også brukt til å transportere «gutta på skauen» under okkupasjonen.
Det var kun et knippe personer som visste om dette på forhånd, deriblant kapteinen. Men det var også tystere og nazisympatisører blant folk, og en kunne aldri vite hvem man kunne stole på.
– Det var mye spenning. Du måtte jo være forsiktig, for noen var sånn som sa ifra hvis det var noe som foregikk. En kjente mange, men det kunne være noen en ikke visste om, så en var på vakt hele tiden, forteller Småkasin.
Telemarkskanalen minutt for minutt
Om ikke lenge sender NRK , som du kan se på NRK2 og på nettet. Det ser Solfrid Småkasin frem til.
– Ja, det må jeg følge med på. For det blir artig. Jeg kjenner jo alle stedene. Jeg er jo fra Skotfoss og vokste opp der. Så jeg kjenner jo godt til kanalen, sier hun til NRK.no.
- Les også:
Telemarkskanalen minutt for minutt.
