Kommuner sliter med ekstremt kattehold

Flere kommuner føler seg maktesløse overfor katteeiere som ikke vil, kan eller har ressurser til å løse egne problemer med katter. Nå etterlyser de et tydeligere lovverk.

Spire Elias Gunnarssønn

Spire Elias Gunnarssønn fra Drangedal er siktet for brudd på dyrevernloven fordi han hadde over 200 katter hjemme. Telemarkskommuner sier stadig får inn meldinger om katter som ikke har det bra.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Terje Nygaard, virksomhetsleder for Miljørettet helsevern i Grenland, ser problemer med villkatter og ekstremt kattehold flere ganger i året.

– Noen katteeiere klarer ikke å håndtere det når kattene igjen får unger. Det som startet med én katt, kan utvikle seg til å bli både ti og flere. Når det blir så mange katter i et område, trekker de også til seg andre katter. Da eskalerer det, og det blir spesielt plagsomt for naboer, sier Nygaard.

Vanskelig å gripe inn

Terje Nygaard

Terje Nygaard etterlyser regelendringer.

Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK

Det var naboer til den såkalte kattemannen i Drangedal som starta underskriftskampanje for å bli kvitt alle kattene hans, da han hadde over 200 stykker hjemme. I 2010 gikk Mattilsynet til aksjon og avlivet flesteparten av dem.

Ved flere tilfeller har hjemløse katter blitt et problem i Brevik, der Mattilsynet og kommunen måtte avlive en større mengde katter. Men mange kommuner er usikre på hvordan de skal gripe inn.

– Vi har den generelle helselovgivningen, som setter oss i stand til å fatte vedtak mot personer som driver med dette. Men problemet vårt er at vi ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis den som er årsaken til dette ikke følger påleggene vi gir. Da er vi på en måte maktesløse.

– Så dere har ikke muligheter nok til å gjøre noe med dette?

– Nei, vi synes ikke det. Det er ikke klart hva vi kan gjøre i hvert enkelt tilfelle.

Se politiet gripe inne hos Spire Elias Gunnarssønn i Drangedal i 2010:

Video Kattepine

Kattepine

– Vondt

Katter i bolighus i Drangedal

Det var katter overalt i huset i Drangedal.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Liv Maria Ramstad og Redd Dyra Telemark får inn mange løskatter som ingen lenger vil ha. Hun får daglig bekymringsmeldinger om katter og ser hvor viktig der er at noen griper inn.

– Det er veldig vondt å vite at ikke vi har mulighet til å gjøre noe. Vi må bare henvise videre, og håpe at det blir gjort noe i sakene. Vi får blant annet mange meldinger om katter som blir forlatt.

Miljørettet helsevern i Grenland har nå inngått et samarbeid med Mattilsynet for å løse flere slike saker, og har også bedt kommunenes sentralforbund om råd.

Liv Maria Ramstad i Redd Dyra tror ikke lovverket er problemet, og mener mattilsynet og kommunene bør gjøre mer.

– Dette er positivt

Jan Egil Aronsen

Jan Egil Aronsen i Mattilsynet synes initiativet er positivt.

Foto: Anne Lognvik / NRK

– Det er positivt at Miljørettet helsevern tar dette initiativet. det sier distriktsjef Jan Egil Aronsen i Mattilsynet.

De har nå inngått et samarbeid for å få større handlingsrom til å håndtere ekstremt kattehold.

– Begrensningene ligger i det vi beveger oss inn i det private rom. Det betyr at et dyr i utgangspunktet blir definert som en eiendom som eieren disponerer. Når det gjelder regelverket forøvrig ligger det noen begrensninger. Jeg vil si at det er svært positivt at Miljørettet Helsevern tar dette initiativet, sier han.

katt

Katten Fina kom til Redd Dyra etter at eieren forlot henne i en plastpose langs veien.

Foto: Anne Lognvik / NRK