Slipper å gå på skole med tanter og onkler

SKIEN (NRK): Haidar Alahmad (19) sier han blir motivert av å lære sammen med jevnaldrende. I Telemark slipper unge flyktninger å gå på voksenopplæring.

Haidar Alahmad

FRIMINUTT: 19 år gamle Haidar Alahmad trives på Skogmo videregående skole i Skien. Han slipper den tradisjonelle voksenopplæringen, men får grunnskoleundervisning på videregående sammen med jevnaldrende.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– Det er veldig bra for oss som kommer fra utlandet, sier Haidar Alahmad.

19 åringen flyktet til Norge fra Syria for tre år siden. Da han kom til landet ble det slått fast at han manglet det faglige grunnlaget for å kunne gå på en norsk skole.

Haidar Alahmed

Haidar Alahmad sier han blir ekstra motivert av å gå på en skole sammen med andre ungdommer.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Får grunnskoleopplæring på videregående

Vanligvis må unge minoritetsspråklige som Alahmad gjennom en tradisjonell voksenopplæring sammen med andre unge og eldre minoritetsspråklige.

Men nå har fylkeskommunen og kommunene i Telemark tenkt nytt. De har laget en ordning hvor ungdommer får den samme grunnskoleopplæringa, men det skjer på videregående skoler.

– Istedenfor å sitte og lese om norsk ungdomskultur på voksenopplæringa, lever de nå i en ungdomskultur hver eneste dag.

Lars Erik Storm Loraas, lærer

Målet er at elevene får bedre utbytte av undervisningen og at de integreres med jevnaldrende.

– Vi lærer språket raskere og blir integrert. Dette hjelper oss veldig mye. I tillegg er det en ekstra motivasjon å gå på skole med andre ungdommer, sier Haidar Alahmad.

Han får grunnskoleopplæring på Skogmo videregående skole i Skien.

Kombinasjonsklassen på Skogmo videregående skole

Lars Erik Storm Loraas underviser kombinasjonsklassen i privatøkonomi. Han sier elevene lærer raskt.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Vil at ordningen skal bli permanent

Læreren hans, Lars Erik Storm Loraas, sier elevene som går i kombinasjonsklassene på skolen lærer raskere av å gå sammen med jevnaldrende.

– Istedenfor å sitte og lese om norsk ungdomskultur på voksenopplæringa, lever de nå i en ungdomskultur hver eneste dag, sier han.

Ordningen startet opp i 2017 og tanken er at elevene skal bli så faglig sterke at de klarer å fullføre videregående skole.

Sølvi Nymo er rektor på skolen. Hun vil at ordningen skal bli permanent.

– Jeg er ikke i tvil om at dette er riktig. Elevene blir integrert på en videregående skole, dermed slipper de å få opplæring sammen med tanter, onkler og foreldre.

Sølvi Nymo
Foto: Håkon Eliassen / NRK

Faglig og sosial utvikling

I tillegg til undervisning får elevene hospitere i andre klasser slik at de får mer kunnskap om de forskjellige mulige yrkesveiene.

Linde Malinda (17) kom til Norge fra Kenya for noen år siden. I fjor fullførte hun året i kombinasjonsklassen.

Nå er hun elev på elektrolinja.

– Jeg har fått utvikle meg både faglig og sosialt. Det har fungert veldig bra og jeg har fått mange venner, sier Malinda.

Linda Malinda

17 år gamle Linda Malinda går nå på elektrolinja på Skogmo videregående skole. Hun sier ordningen med kombinasjonsklasser har vært viktig for henne.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– For høy frafallsprosent

De finnes lignende lokale ordninger i Norge, men det spesielle i Telemark er at fylkeskommunen og kommunene samarbeider. Dermed har de fleste videregående skolene i fylket den samme ordningen.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er inne med nær tre millioner kroner årlig for å videreføre ordningen.

– Frafallsprosenten for minoritetselever er for høy. Vi ser på dette som et positivt og lovende prosjekt som griper fatt i problemstillingen, sier regiondirektør i IMDI Sør, Steinar Eilertsen.

Linda Malinda, Haidar Alahmad og Salma Adan

Linda Malinda (17), Haidar Alahmad (19) og Salma Adan (17) i kantina på Skogmo videregående skole. De sier de har fått mange nye venner på skolen.

Foto: Håkon Eliassen / NRK