Slik skal kuene Gabby og Felline få den perfekte kalven

SANDEFJORD (NRK): Norsk landbruk tar i bruk prøverørsmetoden for å avle elitedyr. En ny avlsmetode skal lage den perfekte kua.

Surrogatkuer

Går alt etter planen blir Gabby og Felline surrogatmødre i januar neste år.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Gjennom embryo-teknologi skal Norsk rødt fe, som er regna som verdens beste kurase, bli enda bedre. Landbruket har startet et pilotarbeid der målet er å skape framtidas elitedyr.

Det gjør de ved å sette inn befrukta egg fra verdens beste foreldre i ei surrogatku. Målet er å tilby teknikken i hele landet og med 4000 embryoinnsett årlig.

Veterinæren henter nedfryste embryo fra Geno

Her henter veterinæren frosne embryo fra Geno.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Kari Lise Joarsdotter Breivik forpakter gården på Melsom videregående skole i Sandefjord. Hun er den første i Vestfold og Telemark til å prøve den nye embryoteknikken. Til sammen har hun 180 dyr i fjøset, 64 av de er melkekyr.

Breivik hadde sin første opplevelse med fjøs hos bestemora si i Fyresdal i Telemark.

Jeg så kyr med både melkefeber, ketose og dårlige føtter.

Kari Lise Joarsdotter Breivik, melkebonde

Kari Lise Joarsdotter Breivik gleder seg til de første "embryo-kalvene" kommer i januar.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

De første surrogatkuene

I fjøset på Melsom videregående skole i Sandefjord er Gabby og Felline i ferd med å bli de aller første surrogatkuene på gården.

De har nettopp fått satt inn hvert sitt embryo. Embryoene er produsert på laboratoriet til Geno, en organisasjon som storfebøndene eier sjøl.

Gabby og Felline blir ikke i slekt med kalven sin, men de får kalver som har to av de beste foreldra i verden.

Veterinær Marianne Myhrer setter inn et embryo.

Veterinær Marianne Myhrer setter inn et embryo.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Kontroversielt

Marianne Myrhrer er en av 14 veterinærer i Norge som er med i pilotarbeidet med å utvikle NRF-rasen. I oppstartsfasen er det seks områder i landet som får tilgang til å kjøpe embryo fra Geno.

Det å rote med naturen er kontroversielt, men hittil har det ikke vært store protester mot embryometoden. Myhrer har ingen etiske motforestillinger.

– Så lenge du ikke går inn og tukler på gennivå, da blir det en helt annen sak. Egget vi setter inn er et befrukta egg. Ellers er det ikke gjort noe mer med det. Det bare legges inn som det er.

Veterinær Marianne Myhrer får hjelp av bonde Kari Lise Joarsdotter Breivik.

Sju av kyrne i fjøset på Melsom videregående skole fikk satt inn et embryo.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Embryoteknikken gir mer bærekraftige dyr sier Breivik.

– Avlsmetoden sikrer at vi avler kun på de beste dyra. Det betyr bedre helse og større melkeproduksjon. I tillegg sparer vi på ressursene. Vi slipper å fôre på dyr som gir lite melk og kjøtt.

Kyra vi hadde før og kyrne vi har nå er to forskjellig type individ. Nå er de større og mer robuste dyr, sier Breivik.