Det meste av det kroppen ikke har bruk for, skilles av høyst naturlige årsaker ut igjen. Alt fra narkotika til lovlige medisiner havner bokstavelig talt rett i do.
Et økende og globalt problem, som er like aktuelt her hjemme som i resten av verden.
– For eksempel ender ett tonn kokain i vannet vårt hvert år. Det er bare i Norge, sier Trond Engebretsen.
Han er daglig leder for gründerbedriften Sustaintech.
Firmaet har utviklet et pilotanlegg på Herøya i Porsgrunn, som altså skal kunne rense vannet vårt for uønskede elementer.
Økende problem
Bruken av medisiner øker. Ifølge Apotekforeningen ble det i løpet av 2018 omsatt legemidler for over 28,1 milliarder kroner i norske apotek. En økning på 3,7 prosent i forhold til året før.
Trond Engebretsen, daglig leder for Sustaintech AS.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKMye av dette klarer altså ikke dagens renseanlegg å skille ut av vannet før det renner videre ut i hav og elver. Det kan ramme både dyr og mennesker.
– Medisiner hoper seg opp, og brytes ikke ned, forklarer Engebretsen.
Dette blir igjen til miljøgifter. Livet i havet skades, og kan gjøre at arter mister evnen til å formere seg.
– Det kan også bidra til å skade oss mennesker, sier ingeniøren.
Ny rensemetode
Engebretsen ønsker ikke å avsløre detaljer om renseprosessen.
Enkelt forklart handler det om å rive i stykker kjedene av molekyler medisinene består av.
Et tonn med kokain havner årlig i havet, bare i Norge. Det samme gjelder en rekke medisiner.
Foto: NRK– Dermed blir de ufarliggjort og ender opp som salt, karbon og rent vann, forklarer han.
Selskapet kombinerer flere teknologier. Blant annet fra oljeproduksjon.
Løsningen kan brukes til å rense utslipp fra kommunale anlegg i byer og fra industriell produksjon av legemidler.
Selskapet omtales som et av regionens mest lovende prosjekt. Nylig ble de tildelt gründerprisen i Telemark.
I Sverige eksisterer det flere pilotanlegg allerede. Sveits har egne forskrifter. EU er i ferd med å innføre det samme.
– Spennende
Christian Vogelsang, forsker ved Norsk institutt for vannforsking, synes den tekniske løsningen er interessant.
Han understreker at det gjenstår å dokumentere den faktiske renseeffekten under realistiske forhold før han slipper jubelen løs.
Han mener det store spørsmålet er hvor effektiv den tekniske løsningen er, sammenlignet med konkurrerende løsninger.
– Dette er prosesser det forskes mye på. Spesielt i forhold til energiforbruk og reaksjonshastighet, men også om den fører til utslipp av uheldige biprodukter, sier han til NRK.
