Det er borna til eit av dei mest kjende forfattarektepara i Noreg som no opnar barndomsheimen i Vinje for publikum.
Huset ligg på garden Midtbø, nokre kilometer vest for Åmot. Tarjei Vesaas kjøpte garden i 1930, og det er heilt naturleg for borna Guri og Olav å invitere folk på besøk.
– Det har ofte vore mykje folk i dette huset. Foreldra våre hadde mykje besøk, og for oss er huset fullt av levande minne, seier Guri Vesaas.
– Me vil gjerne dele desse minna med andre, og dei som ynskjer det eit lite innblikk i menneska bak forfattarskapa, supplerer Olav Vesaas.
Gleder seg til å få besøk
Dei gleder seg begge to til å få besøk, men er også litt spente før dørene opnar på søndag.
– Eg er spent på om det kjem nokon, og om eg klarar å få fram det eg vil fortelje. Det er litt nytt dette her, smiler Guri.
Olav er og spent, men gler seg til å få huset fullt av folk.
– Folk er trivelege, så det trur eg skal gå bra. Også håpar eg at me får mange gode samtaler med dei som kjem, seier han.
Bevart det gamle
Dei som stikk innom får eit godt inntrykk av korleis ekteparet Vesaas budde. Det er lite som er forandra, og det har vore viktig å bevare det gamle.
– Me har slitt ut nokre stolar gjennom åra, men ser ein bort frå det er alt som det var, seier Guri.
– Det var Tarjei som måla stova grøn. Han var glad i sterke fargar, og då han tok til å måle huset sende han trefliser med målingsprøver på til Halldis, som då jobba i Sveits. Slik fekk ho ta del i fargevalet, smiler Olav.
Gjester på soverommet
Soverommet i andre etasje er knall gult, med oransje karmar, og oransje senger. Innanfor soverommet ligg arbeidsrommet til Tarjei Vesaas. Eit lite rom med to skrivebord, bøker på hyller langs veggane og Vesaas sine eigne bøker på fleire framande språk på bordet.
– Her ser du blant andre romanen "Fuglane" på hindi. Den er omsett til meir enn 30 språk, og kjem snart på arabisk og, seier Guri.
Under eit svart plasttrekk står også skrivemaskina han bruka for å skrive manus til bøkane sine.
– Eg hugsar eg la meg til å sove om kveldane, og høyrde han jobba på skrivemaskina. Han bruka berre to fingrar om gongen til å skrive med, av og til tre, seier Olav.
– Ingen bruk av Touch-metoden altså?
– Nei, han kladda fyrst med blyant, så med penn, før han til slutt skreiv manuset på maskina, avsluttar Olav.