Utenlandske statsborgere skylder millioner i bøter til Norge

Det er Statens innkrevingssentral som sørger for å kreve inn bøter fra norske statsborgere. Så lenge lovbruddet har skjedd i Norge.

Betaler du ikke, kan arbeidsgiveren din pålegges å trekke beløpet fra lønna om du er i jobb.

For utenlandske statsborgere er det annerledes. Om vedkommende oppholder seg i et annet land, er det så godt som umulig å kreve inn boten.

Glemt eller ignorert

Rita Kilvær, regiondirektør ved Kriminalomsorgen avdeling sør, er oppgitt.

Hennes erfaring er at domfelte ofte ønsker å gjøre opp for seg og bli ferdig med saken.

Når det gjelder bøter, er det annerledes.

– De blir ofte glemt eller ignorert, sier hun til NRK.

Staten har få maktmidler til å kreve inn pengene.

– Det er veldig lett å unndra seg boten når du er utenlandsk statsborger og reiser hjem til landet ditt, sier regiondirektøren.

Gjentatte purringer

De som er etterlyst for ubetalte bøter, skylder per i dag nesten 27 millioner kroner til Norge.

Over 90 prosent er utlendinger, og personene kommer fra 107 land. Rumenske og polske statsborgere topper lista.

Bøtene gjelder først og fremst lovbrudd i veitrafikken. Deretter følger tyverier og økonomisk kriminalitet.

Det sendes ut purringer, men lite kommer inn.

– De får svært mange sjanser, sier Kilvær.

Ber politikerne ta grep

I en rapport fra Kriminalomsorgen og politiet blir det nå etterlyst strengere regler.

De ønsker bedre metoder for å få utenlandske statsborgere til å gjøre opp for seg. Aller helst mens de fortsatt oppholder seg i Norge.

Det vises blant annet til en praksis i Oslo politidistrikt, der utlendinger får en bot ut fra hvor store verdier de har med seg.

Problemet er bare at om lovbryteren nekter å gi fra seg pengene eller verdiene, for eksempel en bil, så kan den ikke beslaglegges.

Kilvær ønsker seg bedre internasjonalt samarbeid. Nå ber hun politikerne om å rydde opp.

– For mange er bøter en straff uten virkning, sier hun til NRK.

– Alvorlig

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) ser alvorlig på at store beløp ikke betales.

– For at straff skal virke etter sin hensikt, er det viktig at ilagte reaksjoner kan effektueres, skriver han i en epost til NRK.

Hvilke muligheter man har for å effektivisere arbeidet med innkreving, både for norske og utenlandske borgere, vil ifølge Kallmyr være en viktig del av departementets arbeid med rapporten fremover.

Han mottok rapporten for noen uker siden. Departementet vil nå vurdere forslagene til tiltak.

– Den viser at både praksis og regelverk har en rekke forbedringspunkter. For noen av disse kreves det endringer i lov eller forskrift, mens andre lar seg gjennomføre uten dette, sier Kallmyr.