Siden starten i 1986 har senteret behandlet 10 000 brukere. Nærmere 80 prosent av disse var tilbake i arbeidslivet etter oppholdet.
Direktør Svein Kostveit sier det er myndighetenes storsatsing på inkluderende arbeidsliv som gjør senterets kompetanse og metoder interessante.
Viktig samspill
- Partene i arbeidslivet er enige om en stor satsing med det klare siktemål å få ned sykefraværet. De har behov for å spille sammen med fagmiljøet som har praktisk klinisk erfaring, sier Kostveit.
Attføringssenteret er nå igjeng med relativt store prosjekter for å bistå denne satningen. Miljøet i Rauland er helt sentralt for å utvikle metoder for inkluderende arbeidsliv.
70 til 80 % av de langtidssykemeldte brukerne som har tilbragt en måneds intensiv trening på Attføringssenteret kommer i arbeid igjen.
Når Staten og partene i arbeidslivet nå satser stort på inkluderende arbeidsliv, dvs. det settes inn tiltak for å forhindre at ansatte blir syke og ramler utenfor aktivt yrkesliv, da har senteret på Rauland mye å tilby.
Kompetanse i Rauland
Avdelingsoverlege Ottar Berg regner med at Attføringssenteret i Rauland vil spille en atskillig større rolle i tida som kommer.
- Det er kompetansedelen, erfaringen vi sitter på i disse årene, som gjør at vi har en spesiell kompetanse innenfor et vanskelig felt. Dette er et felt hvor det finnes mye forskning og tenkning på overordnet nivå, men hvor det er behov for den praktiske erafringen som Attføringssenteret har, sier Berg.
Ambisjonen er å videreutvikle institusjonen til å bli et nasjonalt kompetansesenter.