Signe Halvorsdotter Pladsen er lærling hos Husfliden i Skien, hvor hun utdanner seg til å bli bunadtilvirker.
– Jeg var hos farmoren min en ukes tid, og da sydde vi en beltestakk sammen. Det var da jeg virkelig skjønte at det er dette jeg vil, sier hun.
Mesteparten av bunaden sys for hånd. - Jeg har fått litt hardere fingertupper og kjenner nesten ikke stikk lenger, ler Pladsen.
Foto: Anniken Wathne Olsen / NRKOm litt over et halvt år er lærlingtiden over, og da er kravet at hun skal kunne sy alle bunader i Norge.
– Når jeg får svennebrevet står det at jeg skal kunne sy over 200 forskjellige bunader. Jeg har fokusert på Øst-Telemark, så jeg er veldig trygg på fem typer, sier hun.
"Bunadspoliti"
Pladsen har vokst opp i et kreativt miljø med familie som driver med både folkedans og som sølvsmeder, der bunaden alltid har spilt en sentral rolle.
– Det er ikke uvanlig for meg å ha flere bunader. Akkurat nå så har jeg to stykker.
Tjueåringen forteller om viktigheten av å beholde bunaden slik den har vært tradisjonelt, og forteller at hun får litt klump i magen når hun ser folk i bunad på 17. Mai.
– Jeg ser mange mange feil, og har nok blitt et slags "Bunadspoliti". Men jeg er ikke typen som går bort og sier i fra, ler Pladsen.
Få som velger det samme
Anne Elisabeth Langeland ved Husfliden i Skien tror flere unge vil velge håndverk i fremtiden.
Foto: Anniken Wathne Olsen / NRKAnne Elisabeth Langeland, bunadsansvarlig på Husfliden i Skien sier hun tror faget vil bli mer populært.
– Det er veldig populært med bunad, og jeg tror også det vil bli mer populært å bli bunadsyerske fremover.
Pladsen sier at hun kun vet om en håndfull som har valgt samme utdanning i dag. Og når hun er ferdig med lærlingtiden har hun ambisjonene klare.
– Jeg har lyst til å ta mesterbrev. Jeg har ikke hørt om noen andre som har gjort det, så hvis jeg er den første så hadde det vært utrolig gøy.
