Hopp til innhold

Dette er kjerringa mot strømmen

Nordmenn viser seg å være mindre og mindre opptatt av økologisk mat og produksjon. Astrid Staurheim i Bø derimot satser stort på oppdrett av økologisk gris.

Astrid Staurheim

Astrid Staurheim med sine økologiske griser, som går ute hele året. Hun er en av få som driver med økologisk oppdrett av gris.

Foto: Børre Karterudseter / NRK

Det er få økologiske produkter hvis du saumfarer bacon-hyllene i butikken, men i Bø finnes det ei dame som driver oppdrett av økologisk gris.

Økologiske griser

Kjøttet til Staurheims griser er ifølge hennes selv ekstra saftig.

Foto: Børre Karterudseter / NRK

– Kundene mine sier at kjøttet fra grisene mine er saftigere enn kjøttet fra vanlige griser. Det forklarer jeg med at de beveger seg mer, får mer muskler og at muskelkjøtt som regel er saftigere enn vanlig kjøtt, sier Astrid Staurheim.

Vi møter henne hjemme på gården i Bø, hvor hun nå har ni økologisk fôrede purker og 200 grisunger i diverse størrelser.

– Det er ikke vanlig å drive økologisk i Norge, nei. Det er mer vanlig i England og nedover på kontinentet, forteller hun.

Stadig færre

I Norge var det ved årsskiftet registrert 2725 økologiske virksomheter i Debio.
I fjor var det 206 som meldte seg ut, mens 126 meldte seg inn, noe som gir en nedgang på 80 virksomheter.

  • Se oversikten over alle fylker her

Arealmessig er det grass som dominerer, og dermed økologiske bruk med kjøttfe, korn, grønnsaker, frukt og bær, sau og verpehøns. Slik sett er Astrid Staurheim i Bø kjerringa mot strømmen.

– Grunnen til at økologiske varer ikke er populært har med pris å gjøre. Mange sier at de vil kjøpe økologiske varer, men når vi kommer til butikken tar vi det billigste. Slik er bare vi nordmenn.

Les også:

Økologiske griser
Foto: Børre Karterudseter / NRK

Millionstøtte

For ikke mange år siden var regjeringas intensjon at ti prosent av jordbruksarealet skulle legges om til økologisk drift innen 2010. Det målet ble ikke nådd.

Nå er regjeringas mål 15 prosent økologisk matproduksjon innen 2020.
Hvis ikke trenden snur, kan det blir svært vanskelig. Tall fra Statens landbruksforvaltning viser nemlig at økologiske landbruksvarer har en markedsdel på én prosent.

Men noen satser altså frisk, som Astrid Staurheim i Bø. Hun fikk nylig innvilget 1,5 millioner kroner i bygdeutviklingsmidler (BU-midler), som skal brukes til å bygge en hall, slik at grisene kan gå ut og inn hele året.

– Jeg leverer mesteparten av produksjonen min Grøstadgris, men selger også til private.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark