De er innlosjert på klubbhuset i Skjelsvik i hele fellesferien, frivillige ved Røde Kors' sjøtjeneste i Porsgrunn. Like ved ligger ribben fortøyd. Døgnet rundt er det to-tre frivillige på jobb. Operativ leder Stian Michelsen forteller at de er på sjøen i løpet av fem minutter når alarmen går.
– Vi er ofte først til et sted, fordi vi er i nærheten og kommer raskt ut, forteller Michelsen.
Båten de bruker, en 28 fots ribb, kan kjøre i 45 knop.
Bærebjelken i redningsarbeidet
På Hovedredningssentralen (HRS) på Sola ved Stavanger er de spesielt glad for de frivillige har kort responstid.
– De frivillige kommer raskt ut og kommer ofte først. De er bærebjelken i redningsarbeidet og kan utgjøre en forskjell på om det blir et heldig eller uheldig utfall av en ulykke, sier redningsleder Andreas Bull ved Hovedredningssentralen.
Når ulykken er ute, er det HRS som koordinerer og leder redningsaksjonen.
– Vi sitter med kart over området og ser hvor de forskjellige båtene befinner seg. I tillegg til Røde Kors sine båter, har vi også båter fra Redningsselskapet og politibåter. Vi kontakter den nærmeste for å komme raskest mulig frem, forteller Bull.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Sjøtjenesten gir Røde Kors en rask oversikt over det aktuelle stedet, og gjør det lettere for dem å vite hva man gjør videre.
Foto: Røde KorsSjøtjenesten gir oversikt
Når første båt er fremme på stedet får HRS informasjon om hva som skjer.
– Sjøtjenesten gir oss en rask oversikt over stedet. De er kjappe til å rykke ut og gir oss verdifulle tilbakemeldinger. Da er det lettere for oss å vite hva vi skal gjøre videre, sier redningslederen.
Ut fra situasjonen finner redningslederen ved HRS ut hva mer de trenger av assistanse.
– Når vi har fått overblikket, bestiller vi helikopter eller flere båter, alt ut fra situasjonen, forteller Bull.
Motorstans
De aller fleste oppdrag er folk som har fått motorstans, enten at de har gått tomme for bensin, eller at de har fått noe i propellen. I 2013 hadde Hovedredningssentralen 1691 henvendelser fra folk som trengte hjelp med båten. Dette har økt fra tidligere år. De tre foregående årene har dette ligget på rundt 1200.
– Det som kan være kritisk er hvis det blåser samtidig med at man har motorstans. Da kan man raskt havne i en kritisk situasjon, sier Bull.
I tillegg til å rykke ut når folk har motorstans, har sjøredningstjenesten varierte oppdrag. Ifølge Michelsen bistår de når folk går på grunn, ved kollisjoner, når folk eller båter er savnet på sjøen, eller de frakter ambulansefolk ut til øyene. I fjor var de en av de første båtene som kom til stedet, da en fritidsbåt kolliderte med en taxibåt utenfor Kragerø.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Her er basen innvendig, hvor de frivillige oppholder seg når de har vakt og venter på oppdrag.
Foto: Stian MichelsenGleden er lønn nok
Folkene som jobber frivillig bruker ferien sin i sjøtjenesten uten å få betalt. For Michelsen er det lønn nok, når han ser hvor glade folk blir over at de er i nærheten. Hver dag patruljerer de skjærgården langs Telemarkskysten.
– Vi er på de mest populære stedene, i Paradisbukta, Skolebukta, i Andedammen og i Langesund. Det er godt å se at folk blir glade når vi kommer, det er betaling nok, sier Michelsen.
Det å være samfunnsnyttig er det som er drivkraften til alle de frivillige, sier han.
– Det å bli satt pris på, det at folk forteller at de føler seg trygge når vi kommer og at de vet at vi er i nærheten. Det er det som er drivkraften vår, sier han.
I tillegg elsker han å være på sjøen.
– Jeg kan ikke tenke meg en bedre sommer enn å være med i sjøtjenesten. Jeg trives veldig godt på vannet, avslutter han.
