Tre og et halvt år gamle Nora kom nettopp til Vassfaret Bjørnepark i Flå fra Sverige. Den digre hannbjørnen Rugg er selv litt av et trekkplaster for bjørneparken.
Men det hører liksom med, at det skal være noen sjarmerende småbjørner der også. Og går det som dyrevokter Siv Iren Bratteng håper, vil forbindelsen mellom Rugg og den nye svenskedama føre til at det kommer bjørnunger i parken neste år.
Foreløpig må Rugg nyte Noras selskap på avstand. Rugg til høyre i bildet, til venstre i en annen innhegning er Nora.
Foto: Gunnar Grimstveit / NRKRugg har vært gretten
Hannbjørnene har i praksis parringstid fra de kommer ut av hiet om våren til de legger seg om høsten.
I år har Rugg gått aleine siden han kom ut av hiet, og Siv Iren Bratteng sier at hun merker på bjørnekjempen at han synes sølibatet har vart mer enn lenge nok.
- Han har nok vært litt smågretten den siste måneden, ja.
Bare snusing foreløpig
Det er med bjørner som med folk, det er ikke alle som tiltrekkes av hverandre. Den første, forsiktige kontakten mellom Rugg og Nora virket imidlertid lovende.
Foreløpig går de to i hver sin innhegning, og får ikke lov til noe annet enn å snuse på hverandre. Dyrevokteren mener kjempen nå er så klar for dameselskap, at han nok vil skride til verket forholdvis raskt når de to slippes i samme innhegning.
Det skulle bare mangle, for Nora er et prakteksemplar av ei binne, mener Siv Iren Bratteng.
- Hun er rolig og tillitsfull, men jeg tror hun snakker svensk. Hun har i hvert fall ikke begynt å høre på meg ennå, ler Siv Iren.
Forsinket fosterutvikling
Om det blir resultater av den svensk-norske alliansen etter hvert som bjørneparkens adonis slipper til, vil ingen få vite før til våren.
Bjørnene har nemlig såkalt forsinket fosterutvikling. Først når Nora legger seg i hiet, vil ting begynne å skje. Har Rugg klart å befrukte henne, vil binna komme ut av hiet med bjørunger neste vår.
