– Vil du smake? spør daglig leder på Århus andelsgård, Tove Hoppestad.
Hun holder frem en asiatisk grønnsak som heter bladsennep.
– Den smaker som marsipan, sier hun.
Lange rader med alt fra asiatiske grønnsaker som bladsennep til brokkoli, løk og grønnkål gir gode smaker. Over tretti forskjellige grønnsaker er i disse dager klare for innhøsting.
Les også:
Vil ha grønne byrom
200 andelshavere drar til gården like utenfor Skien sentrum for å plukke med seg økologiske grønnsaker til eget forbruk. Det er nettopp dette arbeidet Fylkesmannens landbruksavdeling har systematisert og laget en strategi for. Landbruksdirektør Helge Nymoen sier at det er viktig å spre kunnskapen om hvor maten kommer fra.
– Vi ser behovet for at bybefolkningen også trenger en del kunnskap om det grønne næringslivet, og vi ligger midt i et matfat her i Grenland, sier Nymoen.
Norsk landbrukssamvirke, som representerer store deler av norsk matindustri, mener Telemark klarer å vise fram landbruket på en kulere måte.
I juli i år kom fylkesmannen i Telemark med en strategi for bynært- og urbant landbruk, noe Norsk landbrukssamvirke mener er et eksempel til etterfølgelse.
– Telemark er et foregangsfylke
Bynært- og urbant landbruk har blitt trendy. Folk vil dyrke og sanke sin egen mat. Over hele landet står folk i kø for å få være med i en andelsgård, bare i Oslo står 1200 familier på venteliste, og Bergen måtte sette stopp fordi ventelista ble for lang.
Kommunikasjonsrådgiver i Norsk landbrukssamvirke, Frida Johansen trekker fram Telemark som et foregangsfylke.
– Telemark har ikke bare satt urbant landbruk på agendaen, men også satt i gang en strategi som gjør at alle i landbruket i Telemark lett kan kommunisere og dele kunnskap om maten vi spiser, sier Johansen.