Her kan du risikere å måtte betale for å gå på ski

Drømmen om hvite vidder og nyoppkjørte spor lokker folk til fjells, men betalingsviljen er liten. I Rauland betaler noe over 10 prosent av hytte- og leilighetseierne den frivillige løypeavgiften.

På Geilo er situasjonen så alvorlig at man vurderer å redusere løypenettet og kjøre sjeldnere.

• Hytteeiere må betale turløyper
• Vil skattlegge påskefjellet

Er du villig til å betale for løypene? Skriv din mening nederst i saken.

Fra 350 til 1 100 kroner

Prisene for å få oppkjørte løyper i vinterfjellet varierer med flere hundre kroner. NRK har vært i kontakt med mange store vintersportsdestinasjoner, og det frivillige bidraget varierer fra 1 100 kroner til 350 kroner.

Noen steder kan du bestemme beløpet selv.

Løypeavgiftene på Geilo ligger på rundt 750 kroner årlig, og det ser ut til å være gjennomsnittet. Men de store vintersportsstedene sliter med å få inn frivillig betaling.

– Vi har basert oss på dugnad og frivillig kontingent. Vi har lagt oss på et nivå vi mener ikke er noe problem for folk. Vi har 150 medlemmer, men vi skulle gjerne vært flere. Det er flere enn 150 familier som bruker løypa, det vet vi, sier Einar Rist som er kasserer i løypelaget i Rjukan.

Ingar Aasberg i Tinn har kjørt prepareringsmaskin i mange år sammen med en annen pensjonist. De kjører en 16 kilometer lang løype opp fra fjellstua på Rjukan, inn Gjerdalen, til Frøystul og tilbake.

For det ber de folk betale 350 kroner.

– Det må være en fin mulighet for hele Rjukans befolkning å kunne gå i nykjørte løyper. Det kommer alle til gode, sier Aasberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forsøkte å innføre turistskatt

For noen år siden forsøkte Trysil kommune å innføre en fast løypeavgift og turistskatt, men det ble stoppet.

– Det var i strid med loven om allmenn og fri ferdsel i natur, sier ordfører Ola Martin Norderhaug.

Spesialist på allemannsretten, Marianne Reusch, sier at man ikke har lov til å innføre obligatorisk løypeavgift i de store løypene.

– Men, i mer begrensede løyper, for eksempel et skileikanlegg, et område med kunstsnø eller en skistadion, er det lov, men da må man ha løyve fra kommunen. Frivillige løsninger er lov overalt, forklarer hun.

Hol kommune har et felles selskap, Hemsedal Utmarksservice, der både offentlige og private aktører er med. Sekretær Ingebjørg Kristiansen sier at det er vanskelig å få inn frivillige kroner.

– Turistkontoret sender ut til alle hytteeierne som de har e-post-adressen til, og vi sender det til alle innbyggerne i Hemsedal. Vi ber ikke om noen bestemt sum. Vi prøvde å foreslå 1 000 kroner for noen år siden, men folk ga ikke så mye, forklarer hun.

Konkurranse

Rauland Turist ber hytte- og leilighetseiere om å bidra med 625 kroner hver, men bare 10 prosent har betalt inn så langt.

Et tysk ektepar NRK møtte i løypa, er vant til at det blir betalt turistskatt, altså KuraTax. Det ønsker også lederen i Rauland Turist seg, Geir Midtbø.

– Vi har utrolig mange gode frivillige løsninger rundt i hele landet, problemet er at de strekker ikke til. Det må komme ordninger som gjør at vi kan konkurrere med andre skidestinasjoner i verden, slik at vi får råd til å opprettholde en turistmessig infrastruktur som gjør oss konkurransedyktige overfor disse, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SMS-betaling i løypa

Geilo innfører en ny ordning i vinterferien. Der kan du betale for løypene via SMS ute i løypa.

– Du kan sende Geilo til 2406, så har du bidratt med 300 kroner der og da. Den SMS-en kan du sende så mange ganger du vil, forklarer prosjektleder i Hol kommune Else Karin Berg Tafjord.

Denne SMS-betalingen skal være klar i løpet av vinterferien.

I Hemsedal har de ikke fastsatt et beløp for løypepreparering, men oppfordrer folk til å betale det de føler for.