Er pressen nøytral til ulv?

Even Skårberg Aarnes fra Sauherad er student ved Journalisthøgskolen i Oslo, og han har undersøkt om nøytralitet er et overordnet mål.

– Ingen tvil om hvor sympatien er

– Jeg har sett på ulvedebatten og dekningen av den. Da valgte jeg Nationen og Dagbladet, og det er påfallende å se at Nationen er en distrikts- og landbruksavis mens Dagbladet er en byavis. Det kommer tydelig frem, sier Aarnes.

Han forteller at avisene stort sett dekker de samme hendelsene, og de skriver om ulv når sauer blir tatt eller det er en annen konflikt. I Dagbladet er det gjerne bilde av en ulv som er avlivet og av jegere, og det er naturforkjempere eller ulvesympatisører som stort sett får uttale først i sakene. Hos Nationen er det bilde av an skamfert sau og bonden som har mistet dyrene sine.

– Så det er ingen tvil om hvor sympatien er, sier Aarnes.

Dreper han med sin undersøkelse myten om den nøytrale pressen?

Er den nøytrale pressen en myte?

– Det er mye god journalistikk i bildet her. Men jeg synes det er påfallende å se hvordan de velger å vinkle de fleste sakene de skriver. Begge parter får uttale seg i artiklene, det er ikke noe å ta dem på rent journalistisk, men de gjør bevisste valg.

Han har også snakket med redaktørene i de to avisene.

– De sier ikke så mye om det, egentlig. De sier ikke at det er bevisst, sier Aarnes.

– Kanskje er den nøytrale pressen en myte, i hvert fall når det gjelder ulv, som er et så betent tema med så mange følelser omkring. Og det ser man for eksempel i nettsaker med kommentarer – de vil ingen ende ta. Så det er mange som bryr seg om ulven, sier Aarnes.

Han kan dermed slå fast at by og land går ikke hand i hand når det gjelder dekningen av ulvedebatten.

– Ulven har blitt et symbol for distrikts- og landbrukspolitiske ting, vil jeg påstå. Distriktspolitiske debatter er kanskje litt følsomme å ta tak i, og ulven har kanskje blitt et symbol for det.

Så hva da med en mann selv er på vei inn i bransjen som journalist. Hva tenker han om nøytralitet i dekning av saker?

– Det er en liten kontrast i forhold til det vil lærer om nøytralitet på journalisthøyskolen, og om hvor viktig det er. Men jeg har fått prøvd meg litt som journalist på forskjellige steder, og jeg tror kanskje ikke den journalistiske hverdagen er like svart-hvit som læreboka. Man tar valg og skriver om saker som er følsomme, og da er det vanskelig å ikke bli farget, til en viss grad, sier Aarnes, som også har jobbet som journalist i NRK Telemark.

– Godt med flere aviser med ulike meninger

– Han har nok gjort gode og presise observasjoner, sier Dagbladets redaktør John Arne Markussen om undersøkelsen av hvordan avisene dekker ulvesaken.

– Vi må jo huske på det at det knapt er noe annet sted i verden hvor rovdyr har en så sentral plass i politikken som i Norge. Det er slik at rovdyr splitter partier, det skaper motsetning mellom by og bygd, og vi har et ganske høyt konfliktnivå på dette, sier Markussen.

Dette er grunnen til at man har flere aviser i Norge, mener Dagbladets redaktør.

– Aviser med ulikt stoff er det som skaper mangfold, heldigvis. Det som må være nøytralt er at man er rettferdig i metodebruk og at alle slipper til. Men det er slik at vi heldigvis har et samfunn hvor avisen har litt ulikt ståsted i slike spørsmål, sier Markussen.

– Jeg tror det er rimelig presise observasjoner. Forskjellen mellom avisenes dekning er helt reell, sier også Nationen-nyhetsredaktør Rino Andersen.