Plast og hermetikk i naturperle

HARDANGERVIDDA (NRK): – Vi kommer til vidda med forventninger om at man kommer til et urørt område.

Søppel på Hardangervidda

Ofte er det halvforbrent plast, gjerne rester av emballasje til turmat, som er å finne på leirplasser og ved hytter på Hardangervidda.

Foto: Hans Petter Blom / NRK

– Det er litt forsøpling enkelte steder, særlig på utsatte områder med mye ferdsel. Men i stor grad vil jeg si at ting har utviklet seg i riktig retning, sier naturoppsyn Knut Nylend, som er tilknyttet Nasjonalparkseksjon sør med ansvar for oppsyn i Hardangervidda nasjonalpark.

Litt søppel blir fort til mye

Mange bruker fritiden sin til store naturopplevelser og til å bevege seg i den norske fjellheimen. Når man da kommer over søppel, som plastikk, hermetikkbokser eller avføring i ellers vakker natur, blir skuffelsen stor.

– Jeg vil ikke si at jeg ser mye søppel, men på enkelte plasser har det av og til dannet seg litt «villsøpling». Det kan for eksempel være ved en leirplass ved et fiskevann som ofte er i bruk, og der folk ofte ligger i telt, sier Nylend.

Hans erfaring er at hvis det da havner litt søppel på den leirplassen, så er det gjerne slik at det blir enda mer søppel der veldig fort. Når noen har kastet noe der, så kaster noen andre noe der neste gang.

– Det er selvforsterkende. Det er den mekanismen som er blant folk.

Spesielt på slike plasser eller ved hytter er det fare for mer forsøpling, mens det er mindre i de lange strekkene mellom hyttene eller hyttefeltene.

Aksjoner

– Er det i for stort omfang går vi til det skrittet å iretteføre det på en eller annen måte. Vi har et fokus på det. I verste fall skriver vi anmeldelse på forsøplingen.

Nylend kan fortelle om aksjoner på slike plasser der søppelet ikke kan defineres som eid av én person, men der turismefellesskapet har forsøplet. Da prøver Statens naturoppsyn å samle det sammen og frakte det ut på vinterstid.

– Hvis det er søppel som tilhører en hytte, kontakter vi eieren. Og da løser det seg som regel.

Verre før

– Jeg må si at det er bedre nå enn det var før. Det er en positiv utvikling når det gjelder forsøpling. Yngre mennesker har nok større forståelse for at forsøpling ikke er greit, sier Nylend.

Han forteller at det i gamle dager var mer akseptabelt ved hytter og setervoller at søppelet kunne flyte.

– Hermetikkbokser, for eksempel, var akseptert at ble banket flate og kastet ned i nærmeste steinrøys slik at de ikke ble sett.

– Da jeg begynte i Statens naturoppsyn på slutten av 80-tallet, så hadde vi store aksjoner inne på Hardangervidda. Da fant vi nedgravde traktorer og beltekjøretøy, blant annet. Så i et historisk perspektiv tør jeg trygt si at det har blitt bedre.