Overveldet av støtten

Solvor Mowinckel Småkasin og familien har fått massiv støtte etter at de ble kjent at de ikke får dele familiegården i Hjartdal. Folk fra hele landet har tatt kontakt. Også på Facebook er engasjementet stort rundt saken.

Solvor Mowinckel Småkasin

PERSONLIG: – Man føler at man bretter seg veldig ut på den måten vi har gjort nå. Så det føles godt med så mye positiv respons, sier Solvor Mowinckel Småkasin.

Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRK

I 1987 arvet Solvor gården i Hjartdal sammen med broren Ole Einar, etter at foreldrene døde i en småflyulykke.

Søskenparet er begge sterkt knyttet til gården der de vokste opp sammen med bestemoren. Nå vil de to dele eiendommen, så Solvor kan ta med seg familien og flytte hjem til den fraflyttingstruede kommunen.

Solvor og Erik Mowinckel Småkasin

Solvor, Erik og tvillingene Gisle og Saga (3 måneder) er klare til å melde flytting så fort delingen av gården er i orden. Familien på fire vil være et verdifullt tilskudd i en kommune preget av fraflytting.

Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRK

Stort engasjement

– Tilbakemeldingene har vært overveldende, langt over forventet, sier Solvor.

Kåre og Anne Grethe Goksem

Kåre og Anne Grethe Goksem fra Lindesnes så innslaget om Solvor Mowinckel Småkasin på nyhetene. De ble så engasjert at de kjørte til Oslo med råd og støttende ord.

Foto: Privat

Ekteparet Kåre og Anne Grethe Goksem ble så engasjert at de satte seg i bilen på Lindesnes og kjørte til Oslo for å vise sin støtte.

– Vi så innslaget på nyhetene og mente vi kunne ha en løsning til dem, sier Kåre Goksem.

Solvor og familien har merket at dette er noe som berører mange.

– Man føler at man bretter seg veldig ut på den måten vi har gjort nå. Så det føles godt med så mye positiv respons, sier Solvor.

Her er det snakk om djupe kjensler og klokskap, ein arv som ligg i blodet, ikkje i paragrafer. Vonar det får ei god løysing!

Facebook-bruker

Samtidig undrer hun seg over at folks meninger skiller seg så kraftig fra Landbruksdirektør Helge Nymoens uttalelser. Han mener saken greit kan ordnes med rettigheter for broren, uten at eiendommen deles.

I utgangspunktet skulle familien melde flytting i fjor høst, etter at Hjartdal kommune hadde gitt tillatelse til å dele gården. Nå ligger saken igjen hos Fylkesmannen. Derfra går den videre til Landbruksdirektoratet, og eventuelt Landbruksdepartementet, som siste klageinstans.

Å dele gårder bør vanlegvis ikke skje, dei gårdene er små nok som dei er, men det må finnes unntak, i dette tilfellet synest jeg dei bør få lov til å dele.

Facebook-bruker

Mandag sa leder Aslak Snarteland at Telemark Bondelag gir sin fulle støtte til Fylkesmannen i Telemark.

Olav Tho (Sp) er leder av Hjartdal Bondelag og tidligere ordfører i kommunen. Han er uenig med Snarteland og mener sakens omstendigheter gjør at hovedregelen bør fravikes.

Til Stortinget

– Her er det helt spesielle forhold omkring søknaden og bakgrunnen til disse søsknene. Det bør få avgjørende vekt, sier han og fortsetter:

– Bygdene i Hjartdal trenger flere folk og de trenger flere unge folk. Dette er engasjerte og positive folk som er bra for hele Hjartdal kommune.

Bengt Halvard Odden

Ordfører Bengt Halvard Odden (Ap) reiser onsdag fra Hjartdal til Oslo for å møte politikere fra telemarksbenken.

Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRK

Saken engasjerer også på Stortinget. Fremskrittspartiets Bård Hoksrud har vært i kontakt med Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Som siste klageinstans kan Dale ikke uttale seg i saken.

Hoksrud lover imidlertid å bidra til at saken ikke drar ut i tid. Førstkommende onsdag har han tatt initiativ til et møte mellom Solvor, Ole Einar og flere av representantene fra telemarksbenken. Der deltar også Hjartdals-ordfører Bengt Halvard Odden (Ap).

Kjenner ikke dette regelverket men synes det er vanskelig å forstå at man ikke skal kunne dele en gård på to nye familier som vil bo og drive videre. Ja til folk i bygdene våre!

Facebook-bruker

Solvor sier hun skjønner at folk ikke orker å ta den kampen de nå er i gang med.

– Det koster mye tid, energi og krefter. Men dette er det eneste vi har igjen av arven vår, og den skal vi kjempe med nebb og klør for å beholde.