Ei god hand kan hindre tvang

Et fargerikt blomsterflor omkranser Nissedal omsorgssenter. En av pasientene med demens er veldig glad i å stelle i hagen. Nå har en skikkelig regnskur jaget alle innendørs. Ingen dører er låst. De kan ta seg en tur ut når de vil, men pleierne følger nøye med.

Sykepleier Astrid Eidem Nordal har jobbet i eldreomsorgen siden hun var ferdig utdannet i 1976. Hun vet hva pasientene trenger, men det er ikke alltid pasientene forstår hvilket stell eller medisiner de må ha.

– Da er det kjekt å være to. En som kan gjøre jobben og en som kan prate med pasienten, holde henne i handa eller kanskje synge litt, forteller hun.

Noen ganger er det helt umulig å få overbevist pasienten at det er tid for en dusj. Eidem Nordal mener det kan være greit å utsette dusjen. Folk har forskjellig standard og forskjellige behov. Hvis de ikke vil dusje på en fredag, kan de utsette det til mandag eller kanskje vente en uke til. Det er ikke nødvendig å tvinge dem.

Kan ikke utsette bleieskift

– Det kan bli nødvendig å tvinge pasienter eller lure pasienter, sier assisterende fylkeslege Jan-Arne Hunnestad i Telemark.

• Vil vurdere meir bruk av tvang i helsevesenet
• Erna vil måle kvaliteten på sjukeheimane

Dusjing er en ting. En annen ting som også handler om hygiene og helse, er bleieskift. Det er det ikke mulig å utsette. Hvis pasienten setter seg kraftig til motverge, kan Hunnestad godkjenne bruk av tvang. Det kan bli nødvendig å holde pasienten mens de ansatte skifter bleie.

– Vi må gi pasientene et forsvarlig helsestell. De må få livsviktig medisiner som for eksempel blodtrykksmedisiner og insulinsprøyter, påpeker Hunnestad. Hans jobb er å godkjenne vedtak institusjonene har gjort. De ansvarlige der foreslår hvilke tvangstiltak som er nødvendige, men det hender han ikke er enig. Vedtaket skal være godt begrunnet.

Fylkeslegen har vanligvis registrert 8–10 tilfeller årlig, men de første fire månedene i år har det allerede vært 20 vedtak om bruk av tvang i Telemark. Norsk pasientregister har ingen oppdatert oversikt for hele landet.

Ingen er like

Den eldre kvinnen med kritthvitt hår smiler bredt. Sykepleier Astrid Eidem Nordal skryter av strikketøyet hennes. Pasienten er stolt av håndarbeidet sitt. En annen pasient kikker ut av vinduet på regnet som siler ned. Hun deltar ikke i samtalen. Ingen pasienter er like. Det vet Eidem Nordal godt.

– Jeg spør meg sjøl hele tida: Hvilke behov har de? Når passer det å gi hjelp? Når passer det ikke? Har pasienten det best hvis jeg ikke gjør noe nå?

Hun tror på mestring. Noen pasienter kan klare ting sjøl hvis de får tid på seg.

– Jeg håper de kan oppleve øyeblikk av glede. Målet er å gi alle et godt liv selv om de har fått demens.

Her kan du lese om rettigheter til pasientene