Ny lovendring gir gode bygdejobber

– Dette er et sysselsettingsprosjekt knyttet til kommunereformen, sier tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, med et glimt i øyet.

Torsdag hadde Stortinget første behandling av endringer til energiloven. En het potet har vært organiseringen av kraftselskapene, om de skal drive med både strømleveranser og kraftlinjer, eller om selskapene skal deles opp slik at det blir en nettleverandør og en strømleverandør, og kanskje et morselskap som driver med andre ting.

En blir til tre

En mulig enda varmere potet har vært vilkårene for ansettelser. I forslaget får ikke en direktør i ett selskap lov til å ha verv i mor- eller datterselskapene. Det blir en direktør og styreleder i morselskapet og en i hvert datterselskap, altså blir det tre direktører i stedet for en. Og like mange styreledere.

– Nå skal regjeringen bli kvitt flere hundre rådmenn og ordførere gjennom kommunesammenslåinger, så nå finner de nye jobber til disse folkene, sier Riis-Johansen med et smil.

Han viser til at dette er ettertraktede arbeidsplasser.

– Dette er en kjempespennende sektor, så her blir det attraktive jobber.

Les også:

• Frykter dyrere strøm
• Ny lov kan gje millionsmell for kraftselskap

– Byråkratisk og tungrodd

Egentlig er skienspolitikerens smil litt stivt. Den tidligere olje- og energiministeren (Sp) er imot disse endringene.

– Vi har vanvittig mye kontroll på denne sektoren allerede, så jeg synes at dette er en byråkratisk og tungrodd måte å organisere kraftbransjen på, sier Riis-Johansen.

Beskytter strømkunden

I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen tas det til ordet for en løsning der selskapene er delt opp.

Flertallet i komiteen mener at ved å skille ut rene nettselskaper med egne direktører, så beskyttes kundene mot å betale for mye for et ledningsnett der leverandøren har monopol.

Denne lovendringen mener flertallet at styrker forbrukervernet. De mener at «dagens regelverk åpner for uheldig sammenblanding mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet».

Tvinger frem sammenslåing

I dag er det kun de åtte største selskapene i Norge, som drives på denne måten.

– Sitter du i ledelsen eller i styret i et selskap, kan du ikke drive med andre ting i konsernet. Det er dumt i små selskap hvor en person ofte gjør flere ting.

Det sier administrerende direktør Ketil Kvaale i Vest Telemark Kraftlag. Han mener det fører til økte utgifter, fordi de utskilte selskapene må ha egne sjefer og egne styrer.

– Det blir ekstra kostnader til lønn og styrehonorarer, sier Kvaale.

Kvaale mener dette er kjernen i den nye lovendringen, at det skal bli vanskeligere å drive et lite selskap og at det tvinger dem til å slå seg sammen til større enheter.

– Dette gjør det vanskeligere å drive små selskap på en profesjonell måte, og det er det som er det egentlige målet, sier Kvaale.