Da studentene kom til leiren, gjorde de stor motstand. De kalte seg politiske fanger, og fjernet alle SS-symboler fra uniformene sine.
Historien deres er ukjent for mange. Nå skal Universitetet i Oslo markere at det er 75 år siden deportasjonen.
Massearrestasjon
I 1943 beordret Terboven at alle studenter ved Universitetet i Oslo skulle arresteres. Begrunnelsen var mistanke om at studentene var motstandsorienterte. Rundt 1200 studenter ble samlet i Universitetets aula og arrestert.
– Deretter ble de sendt til Stavern, der de gjennomgikk lange forhør. Som resultat ble 650 personer deportert til Tyskland, forteller forsker Jorunn Sem Fure.
Fure har god kjennskap til studentenes opphold i de tyske leirene, og har blant annet skrevet boka "Universitetet i kamp" om Universitetet i Oslos historie under andre verdenskrig.
Skiensmann blant de arresterte studentene
Skiensmannen Hans Aaraas studerte språk i 1943, og var blant studentene som ble sendt til konsentrasjonsleiren i Buchenwald i Tyskland.
– Han fortalte en god del, men det var nok også mye han ikke fortalte, sier sønnen, som også fikk navnet Hans Aaraas, til NRK.
Gjennomførte nazi-Tysklands første streik
Hans Aaras fortalte også senere sin familie at studentene i leiren gjennomførte nazitysklands første streik.
Da fangene ble satt til å frakte krigsmateriell, brukte de sin kjennskap til krigsarbeidskonvensjonen til å nekte å utføre arbeidet.
– Denne motstanden resulterte i at de ble sultet, og at hver femte mann ble plukket ut og fortalt at de ville bli skutt. Heldigvis ble ingen henrettelser gjennomført, og alle overlevde streiken.
Reddet av soveposen
Hjemme hos Aaraas ligger en vattsovepose fra 40-årene. Den har familien et spesielt forhold til.
– Min far sa ofte at det kanskje var denne soveposen som hadde reddet livet hans, forteller Aaraas.
– Den hadde betydd mye for ham mens han satt i leiren, ikke minst for å holde på varmen.
Selv om oppholdet i konsentrasjonsleiren var preget av grusomme opplevelser, hadde de det under omstendighetene bedre enn mange andre fangegrupper. Studentene fikk blant annet lov til å motta brev og pakker hjemmefra. Slik ble soveposen en følgesvenn, og muligvis livredder.
Studentens mor sendte posen til leiren og deretter fulgte den Aaraas gjennom hele oppholdet i Tyskland.
– Soveposen har blitt et slags klenodium for familien.