Norske studenter skulle bli SS-soldater: streiket og klippet bort SS-symboler

For 75 år siden ble 650 mannlige studenter hentet fra lesesalen på Universitetet i Oslo og sendt til fangeleirer i Tyskland. Planen var at de skulle omskoleres til SS-soldater. Slik gikk det imidlertid ikke.

De norske studentene i oppstilling i leiren

Studentene under oppstilling i fangeleiren.

Foto: Hans Tveten/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Da studentene kom til leiren, gjorde de stor motstand. De kalte seg politiske fanger, og fjernet alle SS-symboler fra uniformene sine.

Norske studenter i fangeleir i Tyskland

Etter at de unge mennene fikk gjennomslag for at de var politiske fanger, fikk de til slutt tillatelse til å sprette opp alle nazistiske bånd og merker som var sydd på uniformene. Resten av oppholdet brukte de dermed grønne uniformer uten kjennetegn eller symboler

Foto: Hans Tveten/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Historien deres er ukjent for mange. Nå skal Universitetet i Oslo markere at det er 75 år siden deportasjonen.

Massearrestasjon

I 1943 beordret Terboven at alle studenter ved Universitetet i Oslo skulle arresteres. Begrunnelsen var mistanke om at studentene var motstandsorienterte. Rundt 1200 studenter ble samlet i Universitetets aula og arrestert.

– Deretter ble de sendt til Stavern, der de gjennomgikk lange forhør. Som resultat ble 650 personer deportert til Tyskland, forteller forsker Jorunn Sem Fure.

Fure har god kjennskap til studentenes opphold i de tyske leirene, og har blant annet skrevet boka "Universitetet i kamp" om Universitetet i Oslos historie under andre verdenskrig.

Universitetsplassen i Oslo rundt 1940

Universitetsplassen i Oslo, fotografert rundt 1940.

Foto: Ukjent fotograf/ Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Skiensmann blant de arresterte studentene

Skiensmannen Hans Aaraas studerte språk i 1943, og var blant studentene som ble sendt til konsentrasjonsleiren i Buchenwald i Tyskland.

– Han fortalte en god del, men det var nok også mye han ikke fortalte, sier sønnen, som også fikk navnet Hans Aaraas, til NRK.

 Hans Aaraas' papirer fra konsentrasjonsleiren

Hans Aaraas' papirer fra konsentrasjonsleiren.

Foto: privat

Gjennomførte nazi-Tysklands første streik

Hans Aaras fortalte også senere sin familie at studentene i leiren gjennomførte nazitysklands første streik.

Da fangene ble satt til å frakte krigsmateriell, brukte de sin kjennskap til krigsarbeidskonvensjonen til å nekte å utføre arbeidet.

– Denne motstanden resulterte i at de ble sultet, og at hver femte mann ble plukket ut og fortalt at de ville bli skutt. Heldigvis ble ingen henrettelser gjennomført, og alle overlevde streiken.

Norske studenter i fangeleir i Tyskland

Rundt 650 studenter fra Universitetet i Oslo ble sendt til fangeleirer i Tyskland.

Foto: Hans Tveten/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Reddet av soveposen

Hjemme hos Aaraas ligger en vattsovepose fra 40-årene. Den har familien et spesielt forhold til.

– Min far sa ofte at det kanskje var denne soveposen som hadde reddet livet hans, forteller Aaraas.

– Den hadde betydd mye for ham mens han satt i leiren, ikke minst for å holde på varmen.

Hans Aaraas

– Det var tydelig fra min fars gjenfortellinger at han og de andre studentene hadde vært gjennom mange traumatiske hendelser. De grufulle opplevelsene ble ofte tema når studentene og deres venner møttes i etterkrigstiden, sier Aaraas.

Foto: Privat

Selv om oppholdet i konsentrasjonsleiren var preget av grusomme opplevelser, hadde de det under omstendighetene bedre enn mange andre fangegrupper. Studentene fikk blant annet lov til å motta brev og pakker hjemmefra. Slik ble soveposen en følgesvenn, og muligvis livredder.

Studentens mor sendte posen til leiren og deretter fulgte den Aaraas gjennom hele oppholdet i Tyskland.

– Soveposen har blitt et slags klenodium for familien.

Brev som Hans Aaraas sendte fra konsentrasjonsleiren

Brev som Hans Aaraas sendte fra konsentrasjonsleiren.

Foto: Privat