140 plastposer per nordmann i året tilsvarer dobbelt så mange plastposer sammenlignet med det svenskene bruker, skriver Klassekampen.
Folk NRK møter på handletur er positivt overrasket, og sier de hadde gjettet at tallet var høyere.
Ann-Cristin Joranger fra Skien er innom Kiwi Frogner for å kjøpe mat. Hun innrømmer gjerne at hun kan bli flinkere til å bruke færre poser, og tror det er spesielt én grunn til hvorfor mange velger plastposer på butikken.
– Jeg tror mange tar med poser fordi de trenger dem til å kaste søppel. Hvis det hadde blitt en annen ordning enn i dag, tror jeg forbruket av plastposer hadde gått veldig ned.
Det finnes alternativer
Kristine Martinsen er på storhandel, og har med syv-åtte gjenbruksnett. Hun synes det er praktisk å bruke nett når hun handler, både fordi de ikke blir ødelagt, og fordi det er plass til mer enn i de vanlige plastposene.
Hun har også en annen motivasjon for å velge bort plasten.
– Jeg har tre små barn, og vil at de også skal vokse opp på en beboelig klode. Å bruke handlenett er et enkelt tiltak for å bidra til mindre plast og søppel.
Mange tiltak
I snart ett år har Handelens Miljøfond organisert forskjellige tiltak for å redusere plastbruken til nordmenn.
Det mest kjente er plastposeavgiften, der bedriftene betaler inn 50 øre for hver
plastbærepose som kundene kjøper.
Etter at denne avgiften ble innført, har store deler av handelsstanden økt prisene på plastposene.
Plastvett til folket
Målet til Handelens Miljøfond er å øke plastvett blant folk, forteller daglig leder for miljøfondet Rasmus Hansson.
– Vi har et klart inntrykk av at plastforbruket reduseres i takt med økt kunnskap og sterkere bevisstgjøring. Vi vet at bruken av plastposer sank fra 2017 til 2018, og forutsetter at denne nedgangen vil fortsette, sier Hansson til avisen.
Årlig bruker nordmenn 750 millioner plastbæreposer, og Norge er i Europa-toppen når det gjelder plastforbruk.
Fondets mål er å dele ut inntil 300 millioner kroner årlig til ulike miljøtiltak for å løse plastutfordringer.