Nazitoppene gjemte seg i Porsgrunn

Den 10 mai 1945 på Østbanestasjonen i Oslo er det hektisk aktivitet. Det er tyske soldater overalt, men denne gangen er det ikke de som har kommandoen, men derimot norske Hjemmefrontfolk som vokter tyskerne, som gjør seg klar til avreise.

Rollene er snudd om og de tyske Wermacht-soldatene må lystre enhver kommando fra nordmennene. Det er en ydmykende situasjon for soldatene, men de er vant til disiplin og gjør som de blir bedt om.

Mange av soldatene blir sendt med båt direkte hjem til et utbombet Tyskland. Andre blir lastet om bord i tog med kurs for Sverige. Og noen må tilbringe ytterligere dager i Norge i leirer over hele landet.

Gestapo – et fryktet politi

De fleste er vanlige soldater som frivillig eller ufrivillig er kommet til Norge og som nå lengter tilbake til hjemlandet. Blant de mange hundre soldatene er det en annen gruppe menn som blander seg i mengden uten å bli oppdaget. De kommer seg forbi kontrollpostene som ber om legitimasjon, navn og nummer.

De er kledd i den vanlige grågrønne tyske soldatuniformen, men egentlig er de høyere offiserer i det beryktede Gestapo, nazistenes fryktede politi. De er til sammen 75 stykker som i hui og hast har flyktet fra hovedkvarteret Festung Furulund – nervesenteret for Gestapo i Norge – og som nå befinner seg i en desperat situasjon der deres eneste håp for å unngå arrestasjon er flukt.

Lederen er sjefen for Gestapo, Norges mest forhatte mann med tittel Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes, altså øverste sjef for det tyske politiske politiet i Norge, Heinrich Fehlis.

Plassert i to leirer

De 75 gestapistene kommer seg om bord i et av togene med flere andre tyskere, alle soldater. Bestemmelsesstedet for toget er Porsgrunn. Der skal de plasseres i egne leirer mens de venter på å bli sendt ut av landet.

Turen på Vestfoldbanen går uten problemer. Det er en forholdsvis kald vårdag, 6,8 grader (Meteorologisk institutt 1945) og det blir ikke varmere når toget nærmer seg jernbanestasjonen i Porsgrunn. Under hele turen har de 75 gestapistene snakket minst mulig med de tyske soldatene. En forsnakkelse kunne ha avslørt gestapistene og ført til en umiddelbar arrestasjon og eventuell rettssak.

I Porsgrunn blir soldatene plassert i to leirer, noen i den såkalte Lager Franken på Hovenga nordøst for sentrum, mens resten må gå de 2 kilometerne til leiren på Vallermyrene, sørøst for byen. Der holder tyskernernes kløvkompani til, men det er likevel mange brakker på stedet, der soldatene skal være fanger i bygningene som tyskerne selv førte opp. Fram til stedet må de marsjere på den fineste veien i hele Telemark – betong, prosjektert av tyske veiingeniører og bygd på rekordtid under okkupasjonen.

Spent situasjon

Det går ikke mange dagene før ryktene begynner å svirre blant både tyskere og nordmenn i de to leirene. Noen av Gestapofolkene har vært løsmunnet og beskjeden går til hjemmefronten i Porsgrunn og lederen August Schrumpf. Situasjonen er spent og ingen vet hvordan det vil ende.

Da Hitler-Tyskland var i ferd med å overgi seg, trodde amerikanerne, flere høytstående nordmenn og ikke minst en rekke nazitopper at den nest mektigste mann i det tyske riket, Heinrich Himmler var på vei gjennom Nord-Tyskland og Danmark til Norge. Her ønsket han å holde fast på Norge ved hjelp av de 370 000 tyskerne soldatene. Himmler så på Norge som det beste eksempelet på en stat med en ren nordisk rase.

Det forteller Terje Emberland, historiker ved Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo. Himmlers drømmestat blir det aldri noe av. I liket med mange andre nazitopper begår han selvmord og blir funnet av amerikanske styrker. Dermed er alt håp ute også for de norske nazioffiserene. Himmler kom aldri til Norge. Dette var noe av grunnen til at de 75 Gestapo-toppene planla flukten. Nå er de i ferd med å bli avslørt i Porsgrunn, en liten by i Nedre Telemark.

Alpejegere

De norske Hjemmefront-styrkene tar kontakt med den tyske kommandanten for leirene, som forteller at en mindre styrke alpejegere har kommet til den ene leiren, under ledelse av en Overløytnant Gerstheuer. Han kommer til kommandantens kontor, hilser høflig er velpleiet. Han løy uten å fortrekke en mine. Det er Heinrich Fehlis, Gestaposjefen.

Likevel holder han skuespillet gående tross gjentatte spørsmål fra de norske hjemmefrontfolkene. Til slutt blir August Schrumpf så utålmodig at han ber sjefen for leiren i Porsgrunn ta en telefon til den tyske divisjonskommando i Sandefjord for å få slutt på spillet og krever samtidig at de tyske nazioffiserene må overgi seg umiddelbart.

Begikk selvdrap

Beskjeden fra Stavern er klar og utvetydig: Gestapistene beordres til å overgi seg.

Dermed hadde Hjemmefronten også det tyske Wermacht på sin side. Hva som siden skjedde er uklart. Sjefen for Hjemmefronten August Schrumpf skriver i sin rapport at hjemmestyrkene rykket inn i Lager Franken og fant Fehlis død. Han hadde skutt seg selv gjennom hodet. Historiker Terje Emberland derimot og den siste Heimevernskommandanten i Vallermyrene leir, Terje Rogsund sier at Fehlis ble ført til leiren på Vallermyrene og at det var i kjelleren der han ble funnet død.

Skrivebordsmorder

Heinrich Fehlis var gestapisten som bestemte at det skulle brukes tortur i Norge. Om noen tysker i Norge kunne kalles skrivebordsmorder, så var det Fehlis. Han regulerte bruken av tortur, han bestemte hvem som skulle stilles for SS-domstolen – der det sannsynlige resultatet var dødsstraff, og det var han som underskrev ordren om henrettelse, selv når det ikke forelå noen rettskraftig dom.

151 nordmenn ble henrettet uten dom, de fleste på direkte ordre fra Fehlis.

Tilbake til Oslo

Fehlis var død, men de andre gestapistene ble ført til Porsgrunn jernbanestasjon, men måtte først levere fra seg mengder med dollar og pundsedler som de hadde smuglet med seg fra Oslo. Deretter ble de plassert om bord på toget med endepunkt Oslo. Der bled et avhørt på Victoria terrasse. Deres egne kontorer der nordmenn hadde vært igjennom fryktelig tortur, nettopp av Gestapo.