Hopp til innhold

Nasjonalforeningen for folkehelsen: – Må bedre forebygging av fall

– Norske sykehjem må bli flinkere til å forebygge fall og skader hos eldre med demens.

Lisbeth Rugtvedt

KAN GJØRES MER: Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbeth Rugtvedt mener det kan gjøres mer for demente eldre.

Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Eldre over 65 år med demens har dobbelt så stor risiko for å falle som andre over 65. Skadene kan være så alvorlige at de forkorter livet til pasienten.

Generalsekeretær i foreningen, Lisbeth Rugtvedt er bekymret for at mange pasienter er i for lite bevegelse.

– Fall vil skje, det er vanskelig å unngå det helt. Likevel tror vi det kan gjøres mer når det gjelder tilbud om fysisk aktivitet for å forebygge. Vi har inntrykk av at dette jevnt over ikke er prioritert. Hos skrøpelige folk som sitter og ligger mye stille forsvinner muskler veldig fort. Det fører til dårligere balanse, og det er lettere å falle. Forskning viser at selv for de eldste og skrøpeligste er det meningsfullt å jobbe med styrketrening og jevn fysisk aktivitet.

Les også:

Trenger å gjøre mer

– Hva slags grunnlag har dere for å si at det ikke er gjort nok, sammenlignet med hva det er mulig å få til?

– Vi hører fra veldig mange pårørende at de synes at sine kjære på sykehjem er i alt for lite bevegelse. Vi vet ikke om så mange sykehjem som driver systematisk styrketrening. Jeg tror dette er et område hvor vi kan ta for gitt at vi trenger å gjøre mye mer, sier hun.

Får trolig ikke flere ansatte

Rugtvedt sier ønsket alltid er å få flere ansatte, men at vi må innse at i realiteten vil det ikke skje.

– Det viktige er jo at kompetansen er høy nok, at det finnes nok ansatte som har spesialkompetanse innen demens. Vi vet at 85 prosent av dem som bor på sykehjem har demens. Da trenger vi flere som har fagutdanning innen dette faget.

Hva slags forventning er det rimelig at de pårørende skal ha til oppfølging?

– Mennesker med demens som bor på sykehjem har de samme grunnleggende menneskerettighetene til helsehjelp som vi andre har. Jeg synes de skal forvente at de får best mulig behandling de kan få.

Hun ser at det kan være et sprik mellom det pårørende ønsker og det som er mulig å få til for ansatte og kommunen.

– Det er ikke sikkert vi får dette i perfekt balanse, men jeg tror det er mye som tyder på at vi kan ha litt høyere ambisjoner enn vi har i dag.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark