Hvis det var mulig å leve utelukkende av idyll ville de hatt det svært så godt i den vakre fruktbygda i Sauherad. Men odelsjente Ingeborg Lindheim og hennes familie på tre trenger som alle andre bønder inntekter på gården. Nå har de derfor bygd bryggeri i den gamle låven.
– Vi måtte bare finne på noe annet enn å drive med frukt, for det klarte vi ikke å livnære oss av begge to, sier Lindheim, som nå har blitt ølbonde.
Og hennes partner i både kjærlighet og business, Eivin Eilertsen, tilføyer:
– Så nå må vi lage et øl som er så godt at alle vil ha det!
Dyrt, men populært
Selv om flaskeøl fra lokale små bryggerier ofte er dobbelt så dyrt som annet flaskeøl, virker det som det er med nærmat: Mange er villige til å betale.
På kort tid har det dukket opp rundt 50 såkalte mikrobryggerier , og butikkene tar gladelig inn de mange nye ølvariantene.
– Vi har langt over 100 sorter, og flere skal det bli, sier Kristoffer Fjeld Lillefjære, drikkevareansvarlig på Meny Skien.
Les også:
Se video:
Når gårdsfamilien skal forsørges, er det viktig med kreativitet og eget initiativ. Ingeborg Lindheim og Eivin Eilertsen er ikke bare fruktbønder, de satser på egetprodusert øl. Det blir mange liters produksjon, og hele 13 ulike sorter.
Økt interesse for øl
Gustav Foseid, formann i Norges hjemmebryggerforening, sier at det er særlig de siste to årene at det virkelig har tatt av når det gjelder interesse for hjemmebryggeri og salg av lokalprodusert øl. Og han tror årsakene er flere.
– Jeg tror for det første at de fleste er villige til å betale mer for noe som smaker mer, som er mer interessant. Det er også en økende interesse for lokalprodusert mat, som ost og spesialprodukter, så det lokalproduserte ølet blir en del av en større trend.
Han mener også at begrepet øl er blitt rikere og mer nyansert.
– Øl blir noe mer enn bare pils. Hjemmebryggerne lager mye annet enn som det er pils og juleøl og kanskje en Bayer, det oppstår et marked for nye øltyper, og det blir en nisjetype.
Den økte interessen for mikrobryggerier speiler også en økende interesse for øl generelt.
– Øl selges og brukes i mange flere sammenhenger enn tidligere, for eksempel ser vi det på menykartene til mange restauranter. Det både selges og importertes mer.
Et håndverk
Det ferske ølet som produseres har fine farger.
Foto: Anne Lognvik / NRKI hjemmebryggeriet i Sauherad er det ikke flaskeøl som lages, men fatøl. Det er et håndverk, og det som startet som en hobby er i ferd med å bli en del av levebrødet på garden.
Råvarer til de 13 ulike sortene øl som de lager, henter de i sin egen frukthage. Den årlig produksjon er nå oppe i hele 75.000 liter.
– Fruktbønder og ølbønder, det klinger jo godt, sier Eivin Eilertsen smilende.
Pub i låven
Paret får god hjelp med å selge ølet så det kan drikkes av nordmenn både i øst og vest.
– Vi har en distributør i Oslo som kjøper mesteparten av ølet vårt, så selger han det ut til restauranter og barer rundt om i hele landet, sier ølbonde Eilertsen.
I tillegg har paret laget sin egen pub i låven der de tar imot turister og lokale folk. Det er snakk om store investeringer som de håper skal bli lønnsomme.
– Vi håper vi kan fortsette å leve av det. Det er veldig morsomt å starte noe som man bare må jobbe med selv, og som man legger innsats og hjertet sitt i!
Paret har laget sin egen pub i låven der de tar imot turister og lokale folk. Folk er nemlig nysgjerrige på hvordan øl produseres og hvordan det smaker.
Foto: Anne Lognvik / NRK
