Morgengave, benkegave og festegave

Festegave, benkegave og morgengave hadde alle en viktig rolle i det norske samfunn fra slutten av 1100-tallet og helt opp til 1800-tallet. Herleik Baklid har nylig skrevet en doktoravhandling om gavenes funksjon.

– Dette er gaver som brudgommen gav til sin brud. Det skulle være en salgs enkepensjon for bruden i tilfelle brudgommen døde, sier Herleik Baklid, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark.

Når mannen dør

I Øvre Telemark og Setesdal ble en av skikkene, nemlig en såkalt benkegave, holdt i hevd helt til sent på 1800-tallet.

Rundt 1850 forsvinner de økonomiske grunnen for disse gavene.

– Men benkegave-skikken fortsetter, men mest som et underholdningsbidrag i bryllupet, sier Baklid.

Skulle en kvinne være så uheldig at mannen døde, fikk hun muligheter til å sikre seg økonomisk. Kvinnen hadde da rett til å ta ut en morgengave, festegave eller benkegave ved et skifte.

– Det var ofte et verdibeløp, inventar eller husdyr, forteller Baklid.

Romantisk ideal

Ekteskapet var et økonomisk anliggende helt frem til 1700-tallet. I 1854 kom det en lov som gjorde det slutt på at kvinnen hadde rett til å ta ut disse gavene.

– Lovendringen skyldes nok at det romantiske ekstskapsidealet kom inn. Tidligere hadde man en oppfatning at ekteskapet var en økonomisk affære. På slutten av 1700-tallet begynte ideene om at ekteskapet skulle tufte på kjærlighet og gjensidige følelser å trenge gjennom. Og det brer seg gjennom det norske samfunnet i løpet av 1800-tallet. Da kommer slike økonomiske skikker i konflikt med dette idealet, sier Baklid.

Forlovelsesring

Noen av gavene lever videre i dag. Morgengaven er aktuell for nygifte, selv om den har et annet innhold. Men den som fortsatt har beholdt en del av funksjonen sin, er festegaven. Den lever videre i forlovelsesringen.

– Når vi kommer til 1870–1880 blir forlovelsesringen vanlig her i Norge. Og festegaven forsvinner, avslutter Herleik Baklid.