– Vi får stadig flere og mer alvorlige saker.
Det sier daglig leder i Konfliktrådet i Telemark, Torhild I. Jensen.
Konfliktrådet får oversendt straffesaker fra politiet, men behandler også sivile saker der den som er krenket tar direkte kontakt.
Det kan også være en skole som trenger hjelp i en mobbesak.
– Det kan være alt fra trusler mellom tidligere ektefeller eller kjærester, eller mellom foreldre som skal hente og bringe barn i en vanskelig samværssituasjon, til elever i skolegården som mobber hverandre.
– Hvordan er det å møtes ansikt til ansikt i Konfliktrådet?
– Det er tøft. Det trengs mye forberedelser før et slikt møte. For eksempel må den som er krenket få en forståelse av at det er rett å stille opp for seg selv.
Sju saker på et drøyt år
I fjor behandlet Konfliktrådet i Telemark fem saker med digital mobbing. Sakene omhandlet krenkelser på Facebook, trusler på SMS og æreskrenkelser. Den yngste involverte var 13 år. De andre sakene gjaldt 14-16-åringer, men også unge voksne opp til 25 år. I de aller fleste sakene ble det inngått en avtale.
– Målet til konfliktrådet er å få den som krenker til å forstå hva som er effekten av det vedkommende har gjort og hindre gjentakelse.
Hittil i år har konfliktrådet allerede behandlet to saker om digital mobbing. Den ene saken gjaldt krenkelser blant ungdom på et chatteforum på nett - den andre om krenkende nettatferd mot personer over 18 år.
Nå partene møtes i konfliktrådet er ikke målet forsoning, men å inngå en forpliktende avtale. Dersom den blir brutt står det et ris bak speilet og venter.
– Straffesaker blir sendt tilbake til politiet og kan ende i retten.
I skolesaker kan partene måtte gå ut på nett sammen og fortelle at de har blitt enige på et møte om at de skal slutte å skrive ubehageligheter om hverandre.
Få avtaler brytes
– Når du setter deg rett overfor en person og gir deg sjøl anledning til å forstå hva som skjer, er det forpliktende. Det skal noe til å bryte en sånn avtale.