– Liljeros var en veldig snill ku, så det var veldig vemodig at det skulle gå på den måten med henne. Hun var så hjemmekjær, sier Gunnar Haugo.
– Når hun kom hjem fra beite, brydde hun seg ikke om at det sto et elektrisk gjerde i veien. Så om morgenen stod hun ved fjøsdøra og ventet på oss. Hun var en veldig snill og koselig ku, sier Haugo.
Klarte ikke å reise seg
Telemarkskua Liljeros ble åtte år. Kua til Gunnar Haugo ble syk på Dyrskuen i Seljord for 14 dager siden.
– Kjendiskua Liljeros var en maskot for oss etter hvert. Spesielt det at hun var så snill og rolig å fare med, sier Gunnar Haugo.
Foto: Gunnar HaugoLiljeros har fått flere forskjellige behandlinger hjemme på gården i Rauland siden da, men veterinærene fikk henne ikke frisk igjen. Og på fredag klarte hun ikke å reise seg opp.
– Fredag måtte vi ta den tunge avgjørelsen om at vi måtte avlive henne. Så jeg ringte Mattilsynet, for de skulle ta hjerneprøve, sier Gunnar Haugo.
Sigurd Espeland fra Mattilsynet, som var på vei til elgjakt i Vest-Telemark, ble sendt til Haugo. Han fikk i oppgave å avlive Liljeros, og ta hjerneprøve for å sjekke for kugalskap.
– Mattilsynet foretar avlivingen hvis storfe har blitt så syke at de må avlives. Det gjør Mattilsynet siden de allikevel må ta en hjerneprøve, sier Espeland.
Hadde med slaktekniv
Sigurd Espeland har også praktisert som veterinær i 30 år. Han avlivet Liljeros. Og siden han var på vei til elgjakt på Øyfjell, hadde han med seg slaktekniv.
Han foreslo at de skulle prøve å redde kalven, siden det bare var ti dager til Liljeros egentlig skulle ha nedkommet med en kalv.
– Espeland sa at vi måtte prøve å berge kalven, hvis den var i live. Så han skar opp kua etter hun var død. Og fikk ut en levende kalv. Det var meget spesielt, men veldig moro, sier Haugo.
En kalv til
– Og så sa han at vi måtte kjenne etter om det var flere kalver. Jammen var det en kalv til. Så dro han ut en kalv til fra kua. Så midt oppe i det hele, fikk vi to levende kalver fra kua etter hun var død, sier Haugo.
Saken fortsetter under bildet.
Gunnar Haugo måtte avlive favorittkua si, men fikk reddet kalvene. Her er han avbildet med en annen ku.
Foto: PrivatHaugo har ikke så mange dyr, og steller ekstra godt med de han har, spesielt i rasen Telemarksfe. Kuene blir nok preget av det. Og derfor ble Liljeros nesten et kjæledyr for Haugo. Og han kommer til å savne kua.
– Når det kom unger på besøk, fikk de sitte på ryggen hennes. Da stod hun og koste seg. Hun var litt spesiell, sier Haugo.
Liljeros og Liljemann
Kalvene har det bra etter en ganske tøff start på livet. De fikk råmelk ganske fort, og ble godt stelt med etter fødselen. Ganske fort kviknet de til, og nå har de det bra.
– Vi måtte kalle dem opp etter Liljeros. Kukalven ble kalt opp etter moren sin, Liljeros. Og oksekalven skal hete Liljemann, sier Haugo.
