Lei av å vaske søppelet ditt?

300.000 innbyggere i Akershus slipper å vaske plasten. De kaster den rett i søpla. Om noen år kan ordningen også komme til deg. Det gir stor gevinst til kloden.

Vasking av plastsøppel

Mange regioner planlegger automatiske anlegg for plastsortering.

Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

Oppvaskkosten blir grisete og vannet er kaldt. Mange av oss dropper å vaske plasten og legger den rett i søpla. Det gjør at samfunnet går glipp av store ressurser.

Om noen få år må vi i Norge gjenvinne mer av plastavfallet, etter krav fra EU.

EU krever at 50 prosent av husholdningsavfall og liknende avfall blir materialgjenvunnet i 2020, og har foreslått nye ambisiøse mål for 2025 og 2030 på henholdsvis 60 og 65 prosent. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å nå målet i 2020.

Januar 2017 / Nyhetsbrev fra Miljødirektoratet

Kravet presser frem nye løsninger for søppelhåndtering, noe som kan bli en vinn-vinn situasjon for deg og meg. Vi slipper plastvaskingen.

Grisete oppvaskkost

Grisete oppvaskkost etter søppel-vask (illustrasjonsfoto).

Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

Dette er allerede hverdagen for 300 000 innbyggere i 15 kommuner i Akershus. De kaster plasten rett i søpla, som sorteres automatisk ved RoAFs anlegg på Skedsmo. Maskinen sorterer ut fem ulike typer plast, som selges videre.

Verdier går tapt

Disse ligger i forkant av utviklingen. Vi andre vasker og sorterer, i mange farger. Da Oslo og Grenland bygde sine anlegg var det ni anlegg for optisk posesortering i Norge. En rapport fra 2007 konkluderer med at disse er brukervennlig, men at det ikke gir stor gjenvinning.

Erfaringene så lagt viser at konseptet gir lav gjenvinningsgrad i forhold til sammenlignbare systemer.

Rapport fra 2007
Innhold i rest-avfallsposer
Foto: RiG.no

Undersøkelser av søppelposene i Grenland viser at 70 prosent av restavfallet etter sortering, kunne vært sortert og gjenvunnet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjenvinne mer av restavfallet.

Sparer 5.000 tonn råolje

– For å redusere mengden gjenvinnbart avfall i restavfallet, så tror vi at det må på plass et sentralsorteringsanlegg, sier daglig leder Anne Berit Steinseth i RiG.

Sorteringsanlegget hos RoAF sorterer hvert år automatisk ut ca. 2.500 tonn plast til materialgjenvinning. Dette tilsvarer 5.000 tonn råolje.

– Det er den nyeste teknologien og det har vist seg å fungere veldig bra. Det er ingen annen teknologi, som man vet om i dag, som kan løse det på samme måte, sier fagrådgiver Håkon Bratland i Avfall Norge.

Plastsortering hos RoAF

Plastsortering på RoAFs anlegg på Skedsmo i Akershus.

Foto: NRK

Planlegges over hele Sør-Norge

Først ut etter Skedsmo er Stavanger. Der bygger IVAR et anlegg som skal ta imot søppelet fra 330.000 innbyggere. Det er planlagt prøvedrift høsten 2018, med full drift fra våren 2019.

Anlegget tar teknologien fra RoAF ett hakk lenger. I tillegg til å sortere ut plast, skal plasten vaskes og formes til plastgranulater. Dette er et rent råstoff, som kan gå rett inn i produksjon av nye plastprodukter.

Avdelingsleder for gjenvinning, Audun Roalkvam, sier at de beregner at utsorteringsgraden av materialer totalt sett vil stige fra ca 65 % til 75 % for regionen.

Også Grenland er blant dem som, sammen med Vestfold og Buskerud, ser på en ny løsning med sentralsortering av søppel. Lignende planer er det i Østfold og i Trøndelag.

Sistnevne har laget prosjektet Sesam, der de forsøker å få med alle kommunene i Trøndelag.

Plast sorteres hos RoAF

Hos RoAF sorteres fem ulike sorter plast ut av restavfallet.

Foto: NRK