NRK meldte i forrige uke at det ser ut til å bli mindre blåbær til høsten. Grunnen er at det stadig blir færre humler som kan bestøve blåbærblomstene. Denne utviklingen bekymrer mange, også hageentusiast Tanja Alina Berg fra Skien.
Skremmende utvikling
– Det er en skremmende utvikling. Uten humler og bier vil vi mennesker få store problemer med å skaffe nok mat i framtiden, sier Berg.
En av hovedgrunnen til humlene blir færre er at det er mindre enger og åkermark enn før.
Tanja ønsker å gjøre noe med situasjonen, og oppfordrer derfor alle hageeiere til å ta noen enkle grep.
– La hagen vokse vilt
– Først og fremst bør man la en del av hagen vokse vilt. Det vil gi grobunn for mange viktige blomster som rødkløver og smørblomster. Man bør også plante "humlevennlige" blomster som honningurt, agurkurt og kornvalmue.
Å sette opp et insekthotell, og å minimere bruken av insektmidler er også gode tiltak, mener Tanja.
Selv har hun latt 100 kvadratmeter i hagen stå urørt i hele år. Planen er å slå gresset i august, når humlesesongen er over.
– Noen vil kanskje kalle det for ugress. Og en del naboer synes det kanskje ikke er så vakkert. Men det er viktig at vi gjør noe for å sikre humlas framtid, avslutter Tanja.
Summende hager
Skienskvinnen er ikke alene om å ville hjelpe humlene. Det norske hageselskap satte allerede i 2013 i gang sin aksjon «Summende hager». Målet er å ta vare på de humleartene vi fortsatt har i Norge. På aksjonens nettside kan du blant annet lese om humlas historie og lære hvordan du lager din egen blomstereng.
Flere organisasjoner og institusjoner har gått sammen om å lage en liste over pollinatorvennlige planter, en «blomstermeny» for bier og andre pollinerende insekter. Listen består av nesten 200 blomster, busker og planter.
– Vi har rett og slett laget et forslag til matfat for bier, sier Sigrid-Ann Mortensen i det urbane birøkterlaget ByBi.
Kongelig blomstereng
Oversikten skal hjelpe både hageeiere, landskapsplanleggere og gartnere å velge blomster som bier og andre pollinerende insekter liker, og som samtidig er godt tilpasset den norske floraen.
For to år siden ble en femtedel av Slottsparken i Oslo gjort om til blomstereng. Hennes Majestet Dronning Sonja sa den gang at hun var glad for at Slottet kunne hente kunnskap fra det gamle tradisjonelle jordbruket.
– Slottsparken må tilpasses dagens bruk. Det er morsomt at gårsdagens metoder med eng og slått også er et av svarene på morgendagens utfordringer, sa dronningen.