Jordbærplanter i åkeren skiftes ut hvert 3 eller 4 år. Da er plantene så fulle av sykdom og skadedyr at bonden må få friske planter. På Sagaplant lages det eliteplanter som igjen selges til planteskoler for formering.
John Harald Rønningen, daglig leder ved Sagaplant, tror plantene kan oppbevares tilnærmet evig når de kryofryses så lenge det er flytende nitrogen på tankene.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKNorges dyreste jordbærplanter
På Sagaplant står det noen helt unike jordbærplanter. Det er morplanter av mange forskjellige jordbærsorter. Men de må skiftes ut regelmessig.
– De er Norges dyreste jordbærplanter fordi de blir passa så godt på. Og at de er så reine og verdifulle, og blir testa så mye. Vi pleier å si at de er Europas reineste materiale fordi disse blir testa mer en gjennomsnittet enn i resten av Europa, sier John Harald Rønningen, daglig leder ved Sagaplant.
Fare for sykdommer
Men allikevel vil ikke Sagaplant ha disse plantene stående i drivhusene sine. Faren for at plantene skal smittet av en sykdom er stor. Selv Sagaplant får sykdom på sine planter. Nylig ble det påvist heksekost på epletrær der. Da måtte trærne brennes.
– Disse jordbærplantene ønsker vi å legge ned på kryotank, for å få en mer sikrere produksjon og en mer kostnadseffektiv og lønnsom produksjon. Det er alltid en risiko å ha levende plantemateriale oppbevart på denne måten i forhold til smittefare fra uønskede organismer, sier Rønningen.
Kryofrysing
Her fryses celleklumpene i flytende nitrogen
Foto: Lars Tore Endresen / NRKMen å fryse ned planter for så å tine de opp igjen er ingen enkel prosess. Først blir jordbærplantene som skal brukes lagt inn på et plantesykehus. Der blir de kvitt alt av sykdom og skadedyr. Så blir små biter, en celleklump fra vekstpunktene, skjært ut fra nye skudd. I vekstpunktet ligger alt genmateriale som skal til, og alle cellene som skal til for å produsere en ny levende plante. Deretter blir jorbærplantebitene skylt i frostvæske og sukkerarter, for at vannet skal forsvinne. Så slippes de ned i flytende nitrogen, slik at de hurtigfryses. Da blir det ikke dannet iskrystaller som ødelegger cellemembranene. Og plantene kan da overleve i 100 år i en nitrogenfryser.
Kloning
I denne nitrogentanken oppbevares 8 forskjellige jordbærsorter. Etter hvert skal det bli opp imot 30 sorter
Foto: Lars Tore Endresen / NRKForeløpig er det bare klonete plantesorter som blir kryofryst. Kanskje kan denne kryoteknikken være en måte å bevare en god del plantesorter som ikke spres med frø.
– Det tror vi. For mesteparten av hagebruksvekster, frukt og bær, en del blomsterarter og mange grøntanleggsplanter, så tror vi det. Der hvor vi er avhengig av kloning, så vil dette være en metode som vi tror vil bli mer og mer omfattende, og muligens ser noen forretningsmessige muligheter.
Rønningen sammenlikner det arbeidet de gjør med hva som skjer på Svalbard.
– Denne kryometodikken vi bruker her er det samme som det internasjonale frøhvelvet på Svalbard. Men bare for planter som blir klonet, sier Rønningen.
Gamle sorter
Det er ikke bare jordbærsorter som brukes til produksjon hos bøndene som tas vare på hos Sagaplant. De har fått et oppdrag fra Norsk Genressurssenter. De skal også ta vare sorter som er gått ut av produksjon.
– Vi tar vare på jordbærplanter ut ifra det genmaterialet som er i de. Og ut ifra den kulturhistoriske verdien i plantene. Da kan vi ta de gamle sortene ut, og starte en ny produksjon når som helst, sier Rønningen.
Kostbart
Kryometodikken kan også være økonomisk viktig. For det er dyrt å ta vare på morplanten. Det er kostbart å holde levende plantematerialer enten isolert i veksthus eller isolert på friland å dyrke morplanter av så mange sorter.
