Kritisk for småfuglene – ber folk hjelpe

SKIEN (NRK): Folk bør ikke bare hjelpe humler og bier med insekthotell. De bør også sette opp fuglekasser for å hjelpe småfugl i stadig større nød.

Meis på vei inn i fuglekassa

BYGGE OG BO: På kort tid skal det bygges reir før det er fullt kjør med egg og unger.

Foto: Geir Åge Jensen / NRK

Nå er det høysesong for fugler som skal bygge rede, og det er stor rift om de fuglekassene som allerede fins på dette spesielle boligmarkedet.

Kjøttmeis og andre har holdt ut vinteren i Norge, men konkurrerer om gjemmeplassene med hordene av trekkfugl som er på vei.

– Boligmangelen for småfugl er verre enn noensinne, mener fugleekspert Ragnar Hylland.

Han har snekra over 2000 fuglekasser. Nå passer han jevnlig på 800 fuglekasser i Skien, Porsgrunn og Rauland.

Det er viktig, for hvis ikke denne gruppa av fugl som kalles hulerugere har adgang til bolig, må de stå over hekkinga, og da blir det ikke noen unger det året. Å ha bolig er som for oss mennesker, det er veldig slitsomt å bo under åpen himmel.

Ragnar Hylland, fuglekasseentusiast

Fuglekasser er helårsboliger, sier Hylland, som sier fugler spesielt trenger hjelp med bolig om vinteren.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Hylland kritiserer flathogst og moderne norsk skogdrift som han mener raserer skogen og boligmulighetene for fugl.

– En skogeier vil jo hele tida fjerne døde trær eller trær som det er hull i, sier Hylland.

Færre småfugl i hagene

At småfuglene kan trenge hjelp, bekrefter den siste hagefugltellingen, for aldri tidligere er det registrert færre fugl.

Fugleegg

Det er veldig viktig at det ikke kommer regn inn i kassene, for da kan egga og fuglefostrene råtne.

Foto: NRK

Norsk Ornitologisk Forening meldte om rekordoppslutning blant folk som ville være med og telle fugl. Over 500.000 fugl blei talt i nærmere 11.000 hager. Likevel blei snittet i hver hage bare 49 fugler mot 55 fugler de siste ti årene.

Gråsisiken var ute av topp 10-lista, og det var også langt færre meiser.

Kona blir kasta ut

Hylland sier folk bør sette opp fuglekasser for å få sitte i fred om sommeren.

– Så fort de tar kassa i bruk, blir det mange nye unger som spiser masse insekter slik at det ikke blir insektproblemer i hagen.

Liv i fuglekassa

Jo flere unger som vokser opp, jo flere kan være med og holde plagsomme insekter borte fra hagen.

Foto: Åse Hartveit Faugstad

Men om det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet selv for meiser, er det ikke bare bare dersom de kommer seg i hus heller.

– Problemet med et vanlig kjøttmeispar er at hannen gjerne tar den boligen om vinteren, og da må hun sove ute, for de har ikke lov til å sove sammen. Det er det bare gråspurv og pilfink som gjør.

– Hva skjer da?

Nei, da blir det krangel og slåsskamp Det ender med at hannen jager hunnen ut. Kona er sjefen under reirbygging og egglegging, men mister jobben så fort ungene er ute av redet og blir jaga vekk. Da er hannen tilbake i sjefsrollen.

Derfor er det alltid viktig å ha to fuglekasser i en hage, sier Hylland.

– Har du blåmeis der også, må du ha fire kasser.

Fuglekasse i naturen

LEDIG BOLIG: Innflytningsklar og nyoppusset fuglebolig på enslig gran er tilgjengelig for fortrinnsvis ungt meisepar.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK